Miksefilosofi
Skrevet: Tor Okt 29, 2009 2:26 amPersonlig oppdagelse:
Jeg får bedre lyd når jeg ikke skrur EQ.
Haha. No shit, sier du.
Eller sier du det?
Er du ikke en av de som skrur masse EQ for å få ting til å smelte sammen?
Altså, missforstå meg rett. Det er ikke slik at jeg suger på å skru EQ, slik at
jeg helst burde la vær. Jeg skrur ganske ok EQ, men jeg føler at jeg kommer
bedre ut av å sørge for at det blir unødvendig.
Det gjør jeg på følgende måte:
- Sørger for at musikerne trives og at instrumentene låter bra.
- Bruker de beste mikkene og preampene jeg kan komme over.
- Mikker opp helt vanlig, ingen fancy triks.
- Kjører ikke preampene for hardt.
- Bruker gode konvertere, som jeg ikke kjører for hardt.
- Tar opp i minst 48 kHz / 24-bit.
- Tar opp lavt med peak mellom -20 og -10 dBFS på alle sporene.
- Bruker GLUEY kompresjon på de fleste sporene. Noen spor, som vokal,
komprimerer jeg mye (opptil 20 dB gain reduction), mens noen spor
lar jeg bare seile urørt gjennom kompressoren. Poenget er å sette farge
på alle, eller nesten alle, sporene ved hjelp av kompressorene. Meningen
er IKKE primært å redusere dynamikkområdet. Noen ganger går jeg
faktisk over og automatiserer tilbake noe av den dynamikken jeg har
mistet ved å bruke kompresjon til å skape tone.
- For å få til GLUEY kompresjon er det nok lettest å bruke analoge bokser
som setter farge. Det finnes ingenting som gjør at ting faller på plass
så lett som harmonisk forvrengning. Det finnes noen få gode digitale
emuleringer også. Bruk tapesimulatorer og liknende djevelskap i tillegg
dersom analogifiseringen fra kompressorne ikke er nok.
Når alt dette er gjort så føler jeg at kanalfadere og panpotter er alt som
trengs for å blende sammen elementene. EQ not neccessary. Vel, litt filtre
får man alltids bruk for, både i topp og i bunn. Og en dip her eller der. Osv.
Men i det store og det hele mye mindre EQ.
Og sluttresultatet blir fyldigere, mer solid, har mere vekt.
Jeg tror det har med fraværet av store mengder faseforskyvning å gjøre.
Men det er bare meg.
Jaja.
Hva føler dere?
Jeg får bedre lyd når jeg ikke skrur EQ.
Haha. No shit, sier du.
Eller sier du det?
Er du ikke en av de som skrur masse EQ for å få ting til å smelte sammen?
Altså, missforstå meg rett. Det er ikke slik at jeg suger på å skru EQ, slik at
jeg helst burde la vær. Jeg skrur ganske ok EQ, men jeg føler at jeg kommer
bedre ut av å sørge for at det blir unødvendig.
Det gjør jeg på følgende måte:
- Sørger for at musikerne trives og at instrumentene låter bra.
- Bruker de beste mikkene og preampene jeg kan komme over.
- Mikker opp helt vanlig, ingen fancy triks.
- Kjører ikke preampene for hardt.
- Bruker gode konvertere, som jeg ikke kjører for hardt.
- Tar opp i minst 48 kHz / 24-bit.
- Tar opp lavt med peak mellom -20 og -10 dBFS på alle sporene.
- Bruker GLUEY kompresjon på de fleste sporene. Noen spor, som vokal,
komprimerer jeg mye (opptil 20 dB gain reduction), mens noen spor
lar jeg bare seile urørt gjennom kompressoren. Poenget er å sette farge
på alle, eller nesten alle, sporene ved hjelp av kompressorene. Meningen
er IKKE primært å redusere dynamikkområdet. Noen ganger går jeg
faktisk over og automatiserer tilbake noe av den dynamikken jeg har
mistet ved å bruke kompresjon til å skape tone.
- For å få til GLUEY kompresjon er det nok lettest å bruke analoge bokser
som setter farge. Det finnes ingenting som gjør at ting faller på plass
så lett som harmonisk forvrengning. Det finnes noen få gode digitale
emuleringer også. Bruk tapesimulatorer og liknende djevelskap i tillegg
dersom analogifiseringen fra kompressorne ikke er nok.
Når alt dette er gjort så føler jeg at kanalfadere og panpotter er alt som
trengs for å blende sammen elementene. EQ not neccessary. Vel, litt filtre
får man alltids bruk for, både i topp og i bunn. Og en dip her eller der. Osv.
Men i det store og det hele mye mindre EQ.
Og sluttresultatet blir fyldigere, mer solid, har mere vekt.
Jeg tror det har med fraværet av store mengder faseforskyvning å gjøre.
Men det er bare meg.
Jaja.
Hva føler dere?
