Å redde billiggitar fra bosset med litt snekring ...

[janhm]

Eldstegutten fikk en Behringer gitarpakke til jul for to år siden. Interessen for gitar har variert, men nå spiller han mye på husets akustiske, tar kurs etc. Så det er på tide å finne frem det elektriske. Behringer-pakkken var en besteforeldregave, men knapt nok sjekket grundig på forhånd. En del tester og rapporter var den gang positive, men jeg ser i ettertid at denne strat-kopien nå blir stort sett blir slaktet - med god grunn. Mulig kinamennene har senket kvaliteten ytterligere.

Forsterkeren, derimot, en liten rørbestykket femtewatter er faktisk ganske bra. Syntes lyden er rimelig tøff, jeg.

Uansett: Vi får se hva vi får til. Selv er jeg ikke gitarist annet enn til YTTERST primitivt tre-grep-på-nachspiel-bruk, men det er lett å se feilene på gitaren.
Den holder ikke stemmingen og er grunnlegggende feiljustert.

• Derfor ble strengene skiftet og ny mekanikk satt på. Det hjalp litt.
• Tremolo-armen gjør gitaren ustemt. Jeg strammet derfor fjærene maksimalt, skrudde inn skruene i forkant av stolen og blokkerte mekanikkens bevegelsesmulighet med en liten bit kryssfiner, kilt inn mellom kroppen og den bevegelige "strengeholderen". Det hjalp en GOD del på stemmeproblemene.
• Videre har jeg justert strengehøyden og mikrofonene, og skal prøve å få intonasjonen noenlunde i vater.
• Halsen ser OK ut, lar den være inntil videre (jeg lar endringene "sette seg" før jeg ser på evt justeringer av halsen)
• Båndene stikker litt ut på siden, ikke mye, men jeg skal pusse ned med en fin metallfil.
• Elektronikken, særlig jordingen skal sjekkes og loddes over, just in case. Ser ut som det er en klassisk kaldlodding på jord ...
• En OK kabel ble lånt av en nabo. Klar forbedring.

Så til spørsmålet: Er det annet jeg kan prøve får å få denne gitaren noenlunde spillbar til øvelsesbruk? Jeg vil f.eks vurdere å lime kropp og hals sammen, er det en god idé?

Tips mottas mer enn gjerne, men helst ikke av typen "kjøp en skikkelig gitar med en gang" etc. I dette tilfellet er det snakk om å gjøre gitaren noenlunde lettspilt og sørge for at stemmingen holder brukbart. Om gutten VIL spille mer fremover skal vi nok ordne et langt bedre instrument etterhvert - og dessuten har han jo en meget OK kassegitar. Men vi blar ikke opp en bunke tusenlapper på en gibson el.l. før vi vet han virkelig VIL spille.

jan

[Per Einar]

Det ser ut som du har oversikt over de punktene som må sjekkes for å få denne gitaren spillbar. Tror ikke du tjener noe på å lime hals og kropp. Får du ikke god nok kontakt mellom kropp og hals med skruer - har du nok større problemer enn en klatt lim kan hjelpe deg med.

Sjekk oversadelen om sporene til strengene er riktige. Noen kan være litt trange slik at strengen henger igjen når du bruker vibarmen eller bender strengene. Er de trange kan du finne en myk blyant og "smøre" litt med grafitt - eventuelt file opp litt større spor.

Ditt catch 22 er at poden sannsynligvis ville hatt større glede av å spille på en i utgangspunktet bedre gitar......

[Gjest]

Enig med Per Einar her; det er stor fare for at mykje av spelegleda forsvinn dersom instrumentet ikkje fungerer skikkeleg. Eg skjønar også at det er difor du vil prøve å forbetre denne gitaren. Det eg trur er problemet for mange foreldre er at dei er redd for å tape mykje pengar på å kjøpe ein dyrere gitar i første omgang... "de får no klare seg med dette inntil videre". Eg trur dessverre dette har ødelagt for mang ei kommende rockestjerne dessverre. Løysinga på det er å satse på kvalitetsinstrumenter, men å kjøpe de brukt. Då kan de eventuelt selges uten noko særleg tap seinere om poden skulle ville bli fotballproff i stedet. Når det er sagt så må eg faktisk innrømme at en av de beste gitarene mine FAKTISK er en billig Epiphone, trur eg betalte ca 1500kr for den brukt. Den holder stemminga like bra som Gibsongitarene mine og er like fin å spille på. Eineste eg har fiksa på er pickupene som var litt for mikrofoniske (fikk lett feedback).

Mulig eg har skrevet litt utenfor tråden no, får håpe på tilgivelse i så fall.

Ja, ein ting til; det er jo sjølvsagt viktig å feste strengene skikkelig... slik at det ikkje berre er 1000 snurringer rundt stemmeskrua.. hadde ikkje MP ein artikkel om dette for ei tid sidan? Eg fekk opplæring i den lokale musikkbutikken ein gang i ungdomstida, og har stort sett harr godt stemte gitarer siden den gang.

[janhm]

Joda, bedre gitar er nok på innkjøpslisten. Jeg har sagt at dersom han følger opp kurset, øver flittig etc så skal jeg vurdere nyanskaffelse. Et lite lokkemiddel.

Men, som sagt har han en god kassegitar til disp.

Tror jeg har fått tynt det maksimale ut av behringeren nå, limer ikke. Utrolig vrien å intonere skikkelig var den også, men den holder stemmingen noenlunde brukbart i opptil mange minutter i strekk

I den forbindelse kan jeg jo ta i i mot tips om hva som passer for en nybakt fjortenåring med alt for store hender og en hang til ramalammusikk, fra zep, who, via metallica og onkelens gamle maskinmetallplate og diverse jeg knapt nok har hørt om. Lettspilthet er et must, og insrumentet må tåle (risiko for) røff behandlig (uhell skjer i den alderen).

Lyden tror jeg akkurat nå er mye mindre viktig enn robusthet og lettspilthet. Bruktmarkedet vil jeg følge med på. jan

[JonnyMeat]

Ta en blyantspiss og gni i sporene på nut(saddelen oppe) slik at det havner bly i sporene...
dette gjør strengen glir lettere uten friksjon og feilbalansert spenning i mellom nut og opp til stemmeskruer..

Det som skjer hvis nutten er for trang er att hvis det dreies på stemmeskruen så ligger det feil spenning som gradvis løsner ved spilling og dermed blir gitaren sur etterhvert...
Det er også viktig (som nevnt før)at gitarstrengen blir tvinnet rett ....

det finnes dessuten mange gode billigmerker som er kjempegode gitarer.. har bytta mikrofoner for flere kopi gitarer, og fått di til å høre minst like bra som orginaler
....
)