Miks - fra et ideologisk perspektiv

[goldenGeek2]

Godt å høyre at det er forskjellige filosofier ute og går Hadde blitt rimelig kjedelig hvis alle tenkte likt... kanskje akkurat DET er det viktigeste?

Når det gjelder utsagnet mitt så gjelder det ikkje berre a4-pop og rock, men ja, det er vel der hovedtyngden ligger.

[Trallala]

Da var tiden kommet for de store spørsmålene...!

For meg er det to typar musikk, med tekst og utan tekst.
Med tekst meinar eg ikkje nødvendigvis at nokon syng, men at dei har noko på hjarta. Dersom teksten er klistra på for å ha noko å synga, betraktar eg stemma meir som melodiinstrument, og miksar deretter.

Eg jobbar mest i den første kategorien, med teater og viser, og då blir det alltid teksten som legg føringar på arrangement og miks.

Typiske spørmål kan til dømes vera:

- Korleis få fram vendepunktet i vers tre?
- Ordet "likegyldig" er tenkt som eit mantra i denne songen, koss få fram det i miksen?
- Kossen sluttar førre song, eller byrjar den neste, eller den siste? Går det an å laga linjer?
- Er det nokre frekvensar i gitaren der som kan vera med å styrka den nådelause stemninga teksten formidlar?
- Korleis kan eg bygga opp om irionien i denne songen? Eller kler den best eit naivistisk uttrykk, som kontrast?

No jobbar eg ofte både med arrangement og miks om einannan, og slike spørsmål bør ein jo vanlegvis ta tak i allereie i arrangementet.

Tankar frå djupet - slik lever me her

[Kroon]

Som mikser har jeg behov for en produsent.

Produsenten trenger ikke nødvendigvis å være tilstede alltid, men han må
ha et overgripende ansvar for det musikalske.

Uten en produsent må jeg ha delansvar for arrangement, instrumentering,
dynamikk og produksjonsdetaljer sammen med artisten, og det blir for mye
for meg.

Jeg produserer gjerne, men helst ikke samtidig som jeg mikser.

En hatt om gangen.

--

Veldig interessant forøvrig det som Blix sier, at man må oppleve musikken
annerledes enn publikum for å kunne skape noe som publikum liker. Det er
et paradoks som jeg tror man finner igjen i mange miljøer, ikke bare innen
produksjon av musikk.

[Borrmann]

Jeg panner alt til venstre. Det kaller jeg ideologisk miks.

[Ringen]

Spørsmålet er hvor fokus bør være når man mikser - ikke
om lyden er viktigere enn musikken eller omvendt (!)

Takk for interessant tråd, men spørsmålet har noen sirkelreferanser som gjør at det er umulig å svare. Jeg får det ikke til å stemme i mitt hode at låt og lyd er to adskilte komponenter. Når man mikser er man jo med på å forme hvordan lytteren opplever låta.

En kan spørre seg; hva er god lyd?
Er god lyd amerikansk ProTooled "snap to grid" rock? Er god lyd et piano og en vokalist i en kirke innspilt og ferdigstilt så tro mot opprinnelsen som overhodet mulig? Er god lyd elektronika fra Reason som når det akustiske domenet for første gang i det den spilles av på høytalerne til sluttbrukeren?

Det jeg vil frem til er ESTETIKK. Det ligger rimelig klart i dagen at dette er en sosial konstruksjon. Ulike genre med tilhørende publikum har ulik oppfatning av hva som er gangbar lydproduksjon. 70-talls retro-rockerne brekker seg av overprosessert "snap to grid"-miks, mens det amerikanske R´n´B-publikumet nok hadde hevet øyebrynene om en hadde reampet vokalen gjennom en Marshall for å få litt mer attitude.

Mitt svar: Når man mikser bør man lage en miks som BANDET/ARTISTEN og PUBLIKUM er fornøyd med. Punktum.

[Ringen]

Som mikser har jeg behov for en produsent.

Produsenten trenger ikke nødvendigvis å være tilstede alltid, men han må
ha et overgripende ansvar for det musikalske.

Uten en produsent må jeg ha delansvar for arrangement, instrumentering,
dynamikk og produksjonsdetaljer sammen med artisten, og det blir for mye
for meg.

+1.

De verste mikseopplevelsene jeg har hatt er når band/artister har spilt inn alt selv uten en klar visjon på forhånd. Når de kommer til miksen, så har de gjerne en fiks tanke om hvordan ting skal låte som resulterer i at man havner ut på redningsaksjon etter redningsaksjon. Etter min mening, så er fravær av oppegående produsent en vel så viktig årsak til dårlig lyd som sparsomme opptaksfasiliteter.

[yhoyland]

Som mikser har jeg behov for en produsent.

Produsenten trenger ikke nødvendigvis å være tilstede alltid, men han må
ha et overgripende ansvar for det musikalske.

Uten en produsent må jeg ha delansvar for arrangement, instrumentering,
dynamikk og produksjonsdetaljer sammen med artisten, og det blir for mye
for meg.

Jeg produserer gjerne, men helst ikke samtidig som jeg mikser.

En hatt om gangen.

Her er et kjempepoeng. Jeg prøver, så langt økonomien tillater det, å kun
forholde meg til produsenthatten når jeg produserer. Min erfaring er at
med en gang jeg begynner å mikse selv så mister jeg litt
fugleperspektivet, og koser meg vekk med miksinga...

[yhoyland]

Etter min mening, så er fravær av oppegående produsent en vel så viktig årsak til dårlig lyd som sparsomme opptaksfasiliteter.

Det er jeg ikke enig i, så lenge man omtaler lyd innenfor et tradisjonelt
"ikkemusikalsk" begrep. Hvordan kan produsenten gjøre lyden dårligere?

[Ringen]

Etter min mening, så er fravær av oppegående produsent en vel så viktig årsak til dårlig lyd som sparsomme opptaksfasiliteter.

Det er jeg ikke enig i, så lenge man omtaler lyd innenfor et tradisjonelt
"ikkemusikalsk" begrep. Hvordan kan produsenten gjøre lyden dårligere?

Fravær av oppegående produsent kan gjøre lyden dårligere. Band som spiller inn på egenhånd mangler av og til en visjon med det de holder på med. Et eksempel kan være at man etterhvert finner ut at man er ute etter en luftig trommelyd, mens bandet på egenhånd spiller inn i et kott med bare nære mikrofoner. En oppegående produsent ville a) sørget for at man hadde en visjon før man gikk i studio b) valgt et annet opptaksrom og mikrofonoppsett, slik at man hadde sluppet redningsaksjoner og prøve å "jukse det til" i miksen som alltid blir dårligere enn om man hadde tatt nødvendige hensyn innledningsvis.

Mulig det bare er litt begrepsforvirring ute og går. Når jeg i ettertid leser åpningsinnlegget ditt og mitt svar, så er det mulig jeg ikke forstod deg riktig.

[yhoyland]

Fravær av oppegående produsent kan gjøre lyden dårligere. Band som spiller inn på egenhånd mangler av og til en visjon med det de holder på med.

Jeg ser hvor du vil, og jeg er selvsagt enig. Men spørsmålet mitt var egentlig
ikke hvorvidt lyden blir bedre eller dårligere når man har engasjert en
produsent, men om det er lyden eller låten som bør være i fokus når man
mikser - med et bra utgangspunkt rent lydmessig.

[FinnArild]

Lyden bør være i fokus når man mixer, men produsenten må da passe på at det ikke tas valg i mixen som kræsjer med visjonen - f.eks. dynamikk, valg av effekter, osv ...

[Trallala]

Uten en produsent må jeg ha delansvar for arrangement, instrumentering,
dynamikk og produksjonsdetaljer sammen med artisten, og det blir for mye
for meg.

Jeg produserer gjerne, men helst ikke samtidig som jeg mikser.

En hatt om gangen.

Å ha ein eigen produsent er foreløbig berre ein draum her i garden - så det har vel gjerne også med økonomi og størrelsen på prosjekta å gjera. (Regissørar er det flust av, men det blir ikkje det same)

Me som jobbar i liten skala (produserer, arrangerer og miksar det meste av musikken sjølv i eit lite studio) må ofte bæra fleire hattar på same tid. På ingen måte ideelt, men for min del vil det nok fortsatt væra slik ei tid framover.

Sender miksar over til andre for vurdering av og til - og får gode tips frå forumet her

[Fredster]

Å ha en egen produsent ja... kan høres flott og dyrt ut
Føler det alltid er viktig med flere's syn på saken. derfor trekker jeg med meg en "fast" mann på produksjoner. Med forskjellige bakgrunner får man en fin mix av syn.
samtidig er det viktig som nevnt tidligere her at bandet/prosjektets hoder har en klar visjon om hvordan, hva og hvilke...
Dette gjør det enklere for min del i allefall og kunne trekke en rød tråd imellom hele produksjonen.

Men faktisk hender det man gjør ting på sparket, raskt og enkelt... og det har blitt tøfft!
Så man må/bør kanskje ikke innvikle det hele mer en nødvendig!?

[yhoyland]

Me som jobbar i liten skala (produserer, arrangerer og miksar det meste av musikken sjølv i eit lite studio) må ofte bæra fleire hattar på same tid.

Jeg tror ikke noen som helst normal person kan ha flere hatter på seg
samtidig (verken i konkret eller overført betydning) uten å hhv se
fryktelig dum ut eller snuble i seg selv. I begge tilfeller er det trist - men
ikke fortvil - det er helt unødvendig!

Jeg jobber ofte med flere hatter i sving, men prøver så godt jeg kan å
kun ha på meg en hatt om gangen. Det er faktisk ikke så vanskelig som
det kan virke, så lenge man er svært bevisst på hvilken rolle man "spiller"
til enhver tid!

Hvis du synes det er vanskelig kan det kanskje være verdt å prøve å ta
med tre hatter (ja fysiske hatter) i studio og bytte hatt når du bytter rolle.
Det er kanskje lurt å teste dette på egenhånd i første runde, slik at du
unngår å skremme kundene dine unna med svært bipolar oppførsel.

[Trallala]

Fleire hattar på same tid er ingen problem.

Berre at du ikkje ser ka du driv på med.


Det blei gjerne eit rikt bildespråk her, men i praksis er det ikkje verdens undergang å komponera, arrangera og miksa same låten, sjølv om det sjølvsagt hadde vore betre med andre inne i biletet for å få fleire hjerneceller i sving, og sannsynlegvis eit endå betre produkt.
Men det er desse pænga.

(Må innrømma at eg høyrer for meg delaybruken på gitaren, eller korleis pianoet skal låta i miksen, allereie under komponeringa.)

Men slik arbeider i alle fall eg mot mange av oppdragsgjevarane mine - og må altså - sannsynlegvis forsetje med det ei stund til.

Men dette er vel ein avsporing frå den eigentlege diskusjonen. Point taken. :wink