I teorien har det ingenting å si om du peaker på 0dBFS eller -18dBFS når
du spiller inn. Resultatet blir identisk, bortsett fra at det ene opptaket vil
være 18 dB sterkere enn det andre.
I praksis derimot, er det lurere å spille inn på -18dBFS enn på 0dBFS.
Hvorfor?
1. Som Yngve sa, analogt utstyr låter ikke bra når du presser det så hardt
at det produserer en output som tilsvarer 0dBFS.
2. Ved -18dBFS har du headroom. Du risikerer altså ikke at opptaket
peaker på vei inn.
3. En tredje teori bygger på følgende resonemang: Det signalet som du
sender ut av D/A-konverterne dine kan være klippet selv om det ikke
lyser en eneste rød lampe i DAW-mikseren. Dette fordi meterene i
DAW'en måler amplituden på enkeltsamples, og ikke amplituden
på det analoge signalet som blir reprodusert i konverteren - særlig ikke
etter at rekonstruksjonsfilteret har gjort jobben sin; et bratt lavpassfilter
rundt 20kHz kan i ekstreme tilfeller øke amplituden med mange dB, og
det skjer ETTER mastervolum-meterene dine. Du vet altså ikke om at
miksen din peaker, du bare lurer på hvorfor alt låter bittelittegranne dritt.
Moralen er: Hold digitale nivåer nokså lave gjennom hele produksjonen.
Spill inn rundt -18dBFS og aldri la noe, noe sted, peake over -6dBFS.
La masteringteknikeren pushe de siste decibelene opp i mot 0.
Kroon