Oi, dette var et omfattende spørsmål.
Personlig har jeg stort sett to formål med å bruke EQ:
1. Justere lyden i alle instrumentene slik at de låter "bedre", "kulere",
"varmere", "krispere", "dypere", "mer hifi" "mer lofi", eller whatever.
2. Justere lyden i alle elementene slik at de passer bedre sammen.
Punkt nr 1 er det ikke så mye å si om. Der må du bare ha god smak og
litt peiling på hvordan de forskjellige frekvensene låter. Du bør vite hva
en cut eller boost i de ulike områdene har å si for ulike instrumenter.
Sånne ting som:
- en boost på 250 Hz får de fleste bassgitarer til å låte ullent.
- en cut på 700 Hz får de fleste pianoer til å låte mindre honky.
- en cut på 2500 Hz kan fjerne det "harde" i mange vokalopptak.
- en boost på 3 kHz - 6 kHz bringer fram "smacket" i de fleste trommer.
- en lopass mellom 10 og 15 kHz kan "varme opp" mange ulike lyder.
- en boost på 200 Hz gir ofte mer bunn og kropp til skarptromma.
- en cut på 500 Hz gjør ofte skarpen mindre honky og mer "hifi".
- en boost på 10 kHz kan bringe frem mer krisphet, luft eller "sparkle".
- en boost på 1.2 kHz kan gi en veldig kul definisjon til bassgitaren.
- en boost på 2 kHz kan være akkurat det en litt døll fuzzgitar trenger.
- en boost på 50-60 Hz gir ofte mer "vekt" til basstromma
...osv...osv...ad infinitum. Men dette har du sikkert oversikt over allerede.
Punkt 2 er mer vrient.
Jeg synes det er veldig viktig i en miks, uansett om den skal låte clean og
hifi eller skitten og lofi, at elementene får sin egen lille plass og ikke
"krasjer" frekvensmessig med de andre elementene.
Her er noen små tips:
Bruk hipassfilter på samtlige spor i miksen. Skreddersy cutoff-frekvensen
slik at du ikke fjerner noe av den vekta, kroppen, bassen eller fylden du
vil ha, men slik at du fjerner unødvendige bassfrekvenser. Eksperimenter
med ulike filterkurver. Jeg synes ofte at bratte kurver på 24 dB/okt funker
bra i sammenhengen, men på noen lyder kan det låte unaturlig.
Bruk på samme måte lopassfilter for å fjerne unødvendige høye frekvenser.
Brukt med omhu kan dette tipset få miksen din til å låte varmere, samtidig
som det hindrer frekvensmaskeringer og faseubehageligheter i diskanten.
Bruk tid på å rydde opp i 200-1000 Hz området. Her møtes de fundamentale
delene av alle instrumentene, og det blir lett "frekvenskrig" som fører til
udefinert lyd. Dersom låta er tracket av en ekstremt dyktig tekniker, vil
problemene være mindre i dette området (som i alle områder), men
etter min erfaring vil det nesten alltid være behov for å skru litt EQ her.
Mange teknikere prøver å tenke i "layers" når de skrur EQ. Det kan f eks
fungere bra å booste basstromma på 70 Hz samtidig som man cutter
samme område i bassgitaren. Da "graver" man ut et område i bassgitaren
som basstromma kan "leve" i. Tilsvarende kan man booste bassgitaren
ved f eks 100 Hz og cutte på samme område i basstromma. På denne
måten "fletter" man de to elementene sammen uten at de tar opp samme
plass i spekteret.
En flink produsent jeg kjenner pleier å si at frekvenser og EQ er som et
"budsjett". Vi har bare en viss mengde 400 Hz tilgjengelig i lommeboka,
og dersom vi lar for mange elementer i miksen "leve" i og rundt 400 Hz
blir det kaos. Så er det teknikerens oppgave å disponere "budsjettet"
slik at alle elementene høres bra ut sammen.
For meg har det mye med å bli kjent med lyden i alle sporene å gjøre.
Finner du f eks ut at fuzzgitaren låter jævlig kult i 5 kHz området, men ikke
fullt så kult i 1.5 kHz området, så ha det i bakhodet når du styrer med
"frekvensbudsjettet".
Personlig er jeg mest komfortabel med å cutte oftere enn jeg booster.
Jeg synes det er et enkelere fokus å ha - det å lytte etter frekvenser det
er for mye av, frekvenser jeg ikke liker, frekvenser som skaper trøbbel.
Så går jeg inn med EQ og cutter der. Man kan selvfølgelig også lytte etter
ting man mangler, og gå inn og booste der. Men dette er bare personlig
preferanse. Jeg synes ofte det er enklere å spotte noe som finnes der,
enn å spotte noe som mangler.
Et annet tips kan være å bestemme seg for panorering først, og deretter
skru EQ. Det kan være litt misvisende å sette et spor i pan center når du
skrur EQ, for deretter å panorere det dit du vil ha det. EQ kan ha litt
forskjellig effekt avhengig av plassering i stereobildet.
Til slutt: I en tett miks kommer du lett unna med ganske store cuts i ulike
frekvensområder. Hvis du f eks har en fuzzgitar-vegg som er fyller all
tilgjengelig space i 2 kHz området, kan du ofte cutte andre elementer
dramatisk i dette området uten å oppleve noen negative effekter. Hjernen
er smart og "dekoder" det vi hører. Den klarer å "fylle inn" frekvenser
som mangler, ettersom den har lært hvordan ulike instrumenter skal låte.
Det er selvsagt umulig å gi noen konkrete tips i forhold til din miks
ettersom jeg ikke har hørt den, men jeg håper disse generelle små
tipsene kan være til hjelp.
Jonas