Kabling

[yhoyland]

Hehe, har hørt alt for mange lyd- (les: hifi) og videoentusiaster si noe annet, og jeg ler like godt hver gang.
Men det er vel et poeng i at dyrere kabler har bedre skjerming og derfor kan fungere i et miljø med mye strøm og annen kabling liggende inntil hverandre.
Vil ikke dette også gjelde for digitale overføringer?

Det kan vel tenkes at man har noe å vinne på kabler med bedre skjerming...men samtidig - det å ha en gjennomtenkt plan for kabelstrekkene sine er helt gratis, og gjør samme nytten. Hvis man har så mye problemer med støy og forstyrrelser i kabelstrekk at det blir et problem så er det sannsynligvis ikke selve kabelen som er problemet men heller hvor den ligger.

Nå er det ikke lenge til analoge multikabler og lange analoge strekk er helt utryddet og erstattet av f.eks. fiber, madi, cat6 osv - og da har ikke disse tingene noe å si lengre.

Jeg tror fortsatt det er best å bruke sparepengene på andre ting enn dyre analogkabler.

[Kroon]

Men det er vel et poeng i at dyrere kabler har bedre skjerming og derfor kan fungere i et miljø med
mye strøm og annen kabling liggende inntil hverandre. Vil ikke dette også gjelde for digitale overføringer?

Når det gjelder toslink er svaret nei, ettersom det er optisk og dermed immun mot magnetisk stråling og støy.

Når det gjelder kobberkabler er svaret også nei, fordi det skal så sykt mye støy til for å ødelegge et PCM-signal.

[yhoyland]

Når det gjelder toslink er svaret nei, ettersom det er optisk og dermed immun mot magnetisk stråling og støy.
Når det gjelder kobberkabler er svaret også nei, fordi det skal så sykt mye støy til for å ødelegge et PCM-signal.

[Dozerbabar]

Da har jeg lært noe nytt i dag også

[Kroon]

Jeg kan komme på ett scenario hvor kabeltype kan få noe å si for digital overføring,
og det er hvis man bruker kobberkabel med feil impedanse, f eks en vanlig RCA/phono-
kabel til å sende S/PDIF eller (muligens visse typer?) mikrofonkabel til å sende AES/EBU.

Det normale ved analog overføring er at utgangen har lav impedanse, inngangen har høy
impedanse, og selve kabelens impedanse er egentlig irrelevant. Derfor regner jeg med at
impedansen varierer litt mellom ulike kobberkabler som er ment til analog bruk.

Ved digital overføring er båndbredde alfa og omega. Digitale signaler overføres ved hjelp
av tilnærmet squarewave-formede spenningsvariasjoner, noe som krever at kabelen kan
håntere ekstremt høye frekvenser - mye høyere enn det en vanlig analog overføring trenger.
Det er såvidt jeg har skjønt blant annet derfor en digital overføring skal ha 75 ohm på
utgangen, 75 ohm på inngangen, og 75 ohm på kabelen.

Bruker man en kabel med feil impedanse over lange strekk til å sende et digitalt signal,
kan kabelen begynne å fungere som et lavpassfilter som filtrerer ut de høyeste frekvensene,
og dermed får mottakeren før eller siden problemer med å skille 0 fra 1.

[yhoyland]

Fin post Jonas, jeg backer resonnementet ditt på slutten der!

Men en liten rettelse likevel:
- Balansert AES (vanligvis på XLR) skal ha 110 ohm kabler og plugger
- Ubalansert AES på coax (RCA, BNC og andre 2-lederkabler) skal ha 75 ohm

MEN, som regel virker det også med korte, vanlige mikrofonkabler til de fleste AES tilkoblinger. For lange strekk fører først til dropouts og sync problemer.

Jeg har erfart at 1-2 meter vanlig mikrofonkabel går fint, mens 4+ blir problematisk (dette kommer helt sikkert an på utstyret som kobles sammen og/eller spec på kabelen som brukes).

[Kroon]

Balansert AES (vanligvis på XLR) skal ha 110 ohm kabler

Stemmer, det ringer en bjelle.

[goldenGeek2]

Damn, bør skifte et par kabler eg då... det kan altså være problemer med en phonokabel (riktignok av god kvalitet) på 50cm til S/PDIF så lenge det ikkje er coax på 75ohm?

[Bugbass]

For meg er det et lite mysterium hvorfor kabling(analoge) i studio ikke spiller noen rolle for lydkvaliteten på sluttresultatet. Enten virker det eller så virker det ikke liksom. På hifi anlegg hører jeg godt forskjell på kabler. Av alle instrumentkabler jeg har eid/prøvd, så har jeg faktisk funnet to som skiller seg ut lydmessig. Mine gamle Monsterkabler gjør noe med bånn mens Solid Cables gjør noe med toppen. Når jeg hører dette når jeg plugger bassen i bassanlegget mitt, så kan jeg ikke skjønne at det ikke skal spille noen rolle i studio.

[FinnArild]

Når jeg ser utsagn som "gjør noe med" i forhold til lyd, blir jeg alltid minnet på det eksperimentet (var det Bob Katz?) hvor det var satt opp et par gode hifi høyttalere og et par reiseradio høyttalere med en bryter som skulle bytte mellom høyttalerene. Saken var at bryteren gjorde ingenting med lyden i det hele tatt og var faktisk ikke koblet til kretsen en gang. Så startet man testingen, og selvfølgelig hørte folk forskjell! ... selv om det ikke var noen.

Poenget er at skal man virkelig påstå at kabler har noen som helst virkning må man bruke dobbel blindtest. Vi prøvde hjemme på mitt stueanlegg - JVC forsterker, Polk høyttalere - å sette gode høyttalerkabler på den ene høyttaleren og lampeledning på den andre. Så satt vi lyden på mono og en brukte pan for å se om den andre kunne høre forskjell. Jeg hørte faktisk ingen, så da kunne jeg spart de penga og fortsatt med lampeledning ...

[Bugbass]

Jeg kunne gjerne sett at du sendte meg linken til den testen til Bob Katz?
Hvis du ikke hører forskjell mellom lampettledning og en god høyttalerkabel så har du rett, du sparer deg en hel masse penger.

[FinnArild]

Jeg mener det sto i "Mastering Audio" boka hans, men jeg skal sjekke når jeg kommer hjem fra dayjob.

[yhoyland]

Jeg har aldri hørt forskjell på instrument- (jack) eller mikrofonkabler (XLR), etter godt og vel 10 år med kritisk lytting og studioarbeid nesten hver dag. Hvis det finnes en forskjell, så hører jeg den ikke - eller kanskje jeg ikke har møtt på disse 'magiske' kablene ennå...

Når det gjelder høyttalerkabling så er det forskjeller man skal være obs på - men de er slett ikke så store eller så aktuelle for studio og hjemmemarkedet som hi-fi bransjen vil ha det til...fordi:

Her er det først og fremst lengde på kabelstrekk som spiller en rolle. I prinsippet bør derfor høyttalerkabler være så korte som mulig. Ved lange strekk mister man nivå - dette skjer på grunn av den naturlige motstanden i kabelen. Derfor bør man overdimensjonere høyttalerkabler ved veldig lange strekk slik at motstanden blir lavest mulig. Dette er sjelden nødvendig i hjemmeoppsett eller studiooppsett (korte strekk), men er vanlig praksis i PA-verden. Det er for eksempel mulig å tape hele 3-4dBu på et langt strekk i PA-verden (da snakker vi strekk på 25 meter og oppover med høy effekt/last på amp). Dette er et av argumentene for å velge aktive høyttalerflater - det eliminerer hele problemet fordi linje/mix-signalet går helt til høyttaleren. Jeg har hørt at en tommelfingerregel er 1dBu per 10 meter, men om det er noe hold i den formelen kan jeg ikke garantere. I de fleste studio og hi-fi situasjoner er uansett ikke strekkene lange nok til at du får merkbart signaltap - så lenge kablene er dimensjonerte for å passe til amp og høyttalerkombinasjon (effekt, motstand, belastning). Det kan allikevel være greit å passe på at kabling til høyre/venstre høyttaler blir like lange slik at man unngår eventuelle mikroforskjeller i nivå og fase mellom kanalene. Et Reodor Felgen-triks er å kjenne på høyttalerledningen (pulsåra, som med babymelk) om den er varm - hvis den er det så går noe av energien med til å danne varme, mao taper du signal.

[FinnArild]

Jeg kunne gjerne sett at du sendte meg linken til den testen til Bob Katz?

Hm fant det ikke i hverken boka til Katz eller Izhaki ... men jeg er nesten sikker på at jeg ikke bare drømte det ...

[Bugbass]

Jeg har aldri hørt forskjell på instrument- (jack) eller mikrofonkabler (XLR), etter godt og vel 10 år med kritisk lytting og studioarbeid nesten hver dag. Hvis det finnes en forskjell, så hører jeg den ikke - eller kanskje jeg ikke har møtt på disse 'magiske' kablene ennå...

Når det gjelder høyttalerkabling så er det forskjeller man skal være obs på - men de er slett ikke så store eller så aktuelle for studio og hjemmemarkedet som hi-fi bransjen vil ha det til...fordi:

Her er det først og fremst lengde på kabelstrekk som spiller en rolle. I prinsippet bør derfor høyttalerkabler være så korte som mulig. Ved lange strekk mister man nivå - dette skjer på grunn av den naturlige motstanden i kabelen. Derfor bør man overdimensjonere høyttalerkabler ved veldig lange strekk slik at motstanden blir lavest mulig. Dette er sjelden nødvendig i hjemmeoppsett eller studiooppsett (korte strekk), men er vanlig praksis i PA-verden. Det er for eksempel mulig å tape hele 3-4dBu på et langt strekk i PA-verden (da snakker vi strekk på 25 meter og oppover med høy effekt/last på amp). Dette er et av argumentene for å velge aktive høyttalerflater - det eliminerer hele problemet fordi linje/mix-signalet går helt til høyttaleren. Jeg har hørt at en tommelfingerregel er 1dBu per 10 meter, men om det er noe hold i den formelen kan jeg ikke garantere. I de fleste studio og hi-fi situasjoner er uansett ikke strekkene lange nok til at du får merkbart signaltap - så lenge kablene er dimensjonerte for å passe til amp og høyttalerkombinasjon (effekt, motstand, belastning). Det kan allikevel være greit å passe på at kabling til høyre/venstre høyttaler blir like lange slik at man unngår eventuelle mikroforskjeller i nivå og fase mellom kanalene. Et Reodor Felgen-triks er å kjenne på høyttalerledningen (pulsåra, som med babymelk) om den er varm - hvis den er det så går noe av energien med til å danne varme, mao taper du signal.

Du kan jo høre med karene hos feks Lydmuren om de er enig med deg.