For å utdype det Jonas beskriver, mht. ører og lokalisering av lyd:
Hjernen benytter seg av flere "cues" for å lokalisere lydkilder.
I all hovedsak er det forskjellen mellom "input" i
høyre/venstre øre som er viktig her.
Konsepter som bør forstås i den sammenheng er f.eks:
Tidsforskjell fra ett øre til det andre
Dette kalles interaural tidsforskjell (interaural time difference, ITD).
ITD strekker seg fra 0 til ca. 0.65ms (avhenger av avstand mellom
ørene/skallestørrelse).
Selv om vi ikke hører to separate "lyder" når de kommer tettere enn
1ms, så oppfattes tidsforskjeller under dette av hjernen og brukes til
lokalisering.
Ren tidsforskjell-lokalisering er mest "nyttig" for hjernen med
transienter/perkussive lyder, og i mellomtoneområdet spesielt
(700Hz til 3kHz, omtrentlig).
(Hvorvidt ITD faller inn under neste avsnitt kan diskuteres.)
Tidsforskjeller kan også beskrives som faseforskjeller.
Mens tidsforskjellen mellom ørene vil være konstant uavhengig av
tone/frekvens, vil faseforholdet mellom høyre og venstre øre forandre
seg etter frekvens på lydbølger.
Dette er fordi lavfrekvente toner har
lengre bølgelengder enn høyfrekvente toner, men går i akkurat samme fart.
Faseforskjeller er nyttige ved frekvenser med bølgelengde opp til
ca 2X avstand mellom ørene (dvs opp til 700Hz-1kHz). Et problem med
faseforskjeller som verktøy for lokalisering er at det kan oppstå
situasjoner der lyden ved ørene er i nøyaktig motfase (180 grader) - da
er det umulig for hjernen å vite hvilket øre som "henger bak" og hvilket
som "leder an".
Et begrep man ikke kommer unna på temaet kalles
(på godt internasjonalt) "The Precedence Effect"
("Det som kommer før noe annet-effekten" for die-hard nordmenn)
Prescedence-effekten beskriver tidsforskjeller over 1ms (egentlig
forskjeller over den tiden som tilsvarer avstand mellom ørene) - Kort
sagt forskjeller som vi kan "høre" og lyder vi kan skille mellom.
Dette er ITD (som over), men forskjellen er altså at vi kan oppfatte det.
Et av de eldste mix-triksa i boka er å doble et monospor (kopi) og legge
et kort delay på kopien. Dette skaper en enkel stereoeffekt, og er den
simpleste måten å "doble" et spor på. Dette trikset drar nytte av
precedence-effekten.
(Merk at precedence-trikset ikke er spesielt monokompatibelt!)
Nivåforskjeller mellom ørene
Hvis du hører den samme lyden i begge ører, men der den ene siden er
"lavere" enn den andre, vil det oppfattes som om lyden kommer fra den
"sterkeste" siden. En slags panpot i hodet...
Frekvensspektrumforskjeller mellom ørene
Alle vet at du stort sett hører bass fra naboens fest, og lite diskant. Det er
fordi noe står i veien (husvegger, biler, mennesker, tilogmed luft har noe å si!).
Lavere frekvenser trenger tykkere og tettere "skillevegger" for å
"stoppes" (p.g.a. lang bølgelengde). Høyfrekvente lyder stoppes lettere på
grunn av kortere bølgelengde.
Når det gjelder lokalisering av lyder så er det to ting som står i veien og
hjelper oss, og som vi har med oss overalt hvor vi går. Det største er
selve hodet. Det er tungt, det er stort og det er ganske tettpakket (hos de
fleste). En lyd som kommer inn fra 90 grader venstre vil derfor oppfattes
som "brightere" i venstre øre enn i høyre.
Det andre vi bærer rundt på har vi to av - det ytre øret (pinna).
Denne merkelige brusksaken hjelper oss å finne ut av om noe kommer
forfra eller bakfra. Det hjelper også til en viss grad i å bestemme om noe
kommer ovenfra eller nedenfra.
Alle disse (og flere) jobber hele tiden i lag for å lokalisere lyder. Hver for
seg er de bare relativt brukbare, men sammen kan de ta æren for at vi
opplever hverdagen i naturlig surround.
Det finnes et utall gode bøker og diverse litteratur på nett som utdyper
dette (og som helt garantert er mer nøyaktig enn meg). Kanskje er de
også lettere å forstå?