Råning med PA

[Rolf]

Hallois gutter. Deres drømmer vil gå i oppfyllelse.
Vi kjører en artikkel med tips til hvordan PA-mann og band sammen kan oppnå bedre lyd.
Selv skrur jeg lyd fordi jeg liker å være på begge sider av miksepulten, og har en grei PA med to doble 18" subber og to toppkasser. Jeg prøver å legge ting i PAen som skal blende med scenelyden.
Min erfaring er at det går an for lydmannen å snakke (litt fornuft) med bandet, rette gitaranlegg som spiller rett i beina på gitaristen men rett i ørehøyde på publikum og foreksempel vinkle det 90 grader inn på scenen etc etc.
Det finnes også noen remedier som kan gjøre at bassisten faktisk orker å skru ned uten at han mister feelingen med vibrasjoner fra kassa. Og et trommesett er et dynamisk instrument, Du kan kvæle lyden og få MINDRE lyd kontra STØRRE ved å slå for hardt. Bedre med øs på 90% og kompensere gjennom PA. Internbalansen mellom skarp, hihat, basstromme er også viktig for substans og skyv ut av PA.

Vi prøver å kjøre en artikkel om dette på denne siden av jul der diverse lydmenn forteller om sine erfaringer.
Takker for tipset.

[yhoyland]

Bra!

Hvem skal intervjues?

[Borrmann]

Foreslår at dere iallefall tar en god prat med Meinseth i forbindelse med den artikkelen. Han har tenkt mye og dypt rundt den problemstillingen, og er av den grunn svært velformulert rundt problematikken.

Noen kjerneproblemer slik jeg ser det, og egentlig bare variasjoner over ting allerede nevnt. :
-PA lyd låter ikke bra før man er et lite antall dB høyere enn det høyeste elementet på scenen. Da kan lydteknikeren faktisk mikse musikk, fremfor å løse probemer.

I de fleste tilfeller betyr dette at man faktisk må spille lavere på en scene enn i øvingsrommet.

Mange musikere sliter med dette fordi man føler man da er fullstendig prisgitt lydteknikerens dyktighet.
Sensasjonelle nyheter: Man er uansett prisgitt lydmannen, og kan gjøre fint lite annet enn å stole på hans vurderingsevne. Det er ikke en god ide å gjøre hans del av jobben Vanskeligere.
Til syvende og sist går dette bare utover en selv. Stoler man ikke på lydteknikeren, og det gjør man jo ofte ikke, og det med overraskende hyppig mellomrom god grunn, må man rett og slett skaffe seg en tekniker man stoler på.

-En gitar forsterer som spiller så høyt at lyden fanges opp prominent i alle mikker på en scene, låter av kamfilter-, fase- og forsinkelsesgrunner svært vassent og ikke det spøtt bedre enn en forsterker som står "for lavt" på.
Vil gitaristen at publikum skal høre gitaren hans høyt og tydelig eller handler kunstutrykket hans kun om å høre gitaren sin "riktig" der han selv står?

-Bruker man den samme muskelkraften på en cymbal og en tromme vinner cymbalen lett. Da får man feil balanse. Da låter det dårlig.
En trommeslager må bruke mindre muskelkraft på cymbalene og mer på trommene for at det skal låte bedre.

-JO, et trommesett har mer enn ett volum. Spiller du svakere, men balansert, er det faktisk en god sjanse for at trommene blir låtende STØRRE og MEKTIGERE enn om trommelyden din ender opp som en samling overhøring fra 5 åpne voalmikker på scenen.
Er Kunsten din det du formidler til publikum eller er kunsten din hva du selv TROR det høres ut som der du sitter med 25dB dempende ørepropper bak trommesettet og dreper cymbaler?
Dinglende cymbaler og anslag hentet fra over skuldra er et fenomen for Musikkvideoer, og har sjeldent noe på en scene å gjøre.
Med mindre du heter Paal Nilsen-Love og faktisk har en suksessfull karierre med solo trommesett.

-Ikke nødvendigvis stem trommene dine slik at de låter størst og flottest akkurat der du sitter på scenen. Det er stor sjangs for at du lar deg lure av resonanser på scenen. Det gjør at de låter stort og flott der du sitter. Men kan låte puslete close-mikket og ut i PA.

-Høy bassgitar på scenen er veldig vanskelig å gjøre noe med.
Igjen er det slik at det bassisten oppfatter som "trøkk" der han står, ofte bare blir en suppe av fase-forvirret lydmasse innen det når ut av PA'en miket opp av 5 vokalmikker, Overheader etc. etc.

Å stå på scenen å forsøke å høre bandet som helhet. (Stille seg spørsmålet: "Hva kan jeg gjøre for å få dette helhetlige utrykket til å bli finere å høre på for det publikummet vi prøver å nå frem til") Kan være et godt utgangspunkt for å bidra positivt, framfor å bade seg i Fet, punchy, høy scenelyd med øynene fast festet på gripebrettet.

[yhoyland]

Jeg er ellers overrasket over hvor få teknikere som faktisk går opp på
scenen når ting er nesten ferdig satt for å høre hvordan ting låter oppå der...

Hvis du som tekniker ikke vet hvordan det låter på scenen, og en musiker
sier til deg at det låter feil eller dårlig eller udefinért eller noe i den retning,
så er sjansene for å gjøre vondt verre mye større hvis man bare begynner å
ratte vilt på eq'er istedetfor å ta seg tid til 30 sekunder lytting først...

Hele konseptet med å skru monitorer fra FOH er litt forskrudd, fordi man
svært sjelden har mulighet til å høre hvordan det låter mens man mikser
(det går jo an å bruke headset, men det låter ofte langt ifra riktig nok).
Miksing i blinde krever rutiner, og uheldigvis har jeg inntrykk av at det er
mange teknikere som verken bryr seg om- eller er spesielt flinke til å
prioritere scenelyd. Og det er synd, fordi hvis scenelyden er god blir
konserten bedre, og sjansene for at du får til en bedre PA-lyd er også
større. Gjør ting i riktig rekkefølge, så har du en win-win situasjon på
hendene, istedetfor at både artisten, publikum og teknikeren går hjem
med sure miner.

[Blix]

Rolf, her er det ikke bare lydmenn som bør intervjues. (Jeg startet denne tråden, les gjerne det første innlegget.) Problemet jeg fokuserte på er at noen lydmenn (kanskje også noen kvinner?) ødelegger både for bandet og publikum, ved å "råne" med PA i stedet for å lage god lyd.

Når det er sagt, så har det dukket opp mange interessante synspunkter fra flere her. Derfor er et utvalg av involverte parter definitivt på sin plass: Lydfolk (inkl. kvinner), musikere (!), klubbeiere, bar-arbeidere og ikke minst publikum. Tips: Legg gjerne ut noe først på web'en som folk kan stemme eller ytre seg gjennom, før artikkelen går i bladet.

Blix