Musikkweb.no

Hvorfor er det de eldste artistene som selger mest plater? De skulle vært avdankede for lenge siden, eller?
Har de mer å melde enn popdamene, hip-hoperne og dance-artistene, eller er skyldes det bare inntoget av nye nedlastingsrutiner, piratkopiering og alt for mange kommersielle radiokanaler?

Heia Henning, Bjørn, Åge, Postgiro, Sigvart, ... eller har du noe annet svar?

Nå snakker jeg for meg selv, men jeg melder meg ut allerede der jeg merker / ser det er blitt lagt veldig stor vekt på image .. klær (som passer inn i motebildet), fjonge hårsveiser, lårkort, brebenthet, skumle blikk, øksegitarer og yu neim itt .. Det funker nok på yngre, men jeg lar meg ikke lure hehe. Da tenker jeg som så at "her må det veies opp for hørt-det-før /dårlig musikk.." - tankegang fra plateselskapet. Så de artistene det gjelder unngår jeg tildels. Og det er kanskje dumt hvis det så skulle være noe bra i musikken som jeg kanskje aldri får hørt (om jeg har noen eksempler på slike arister ... ehhh, nei .. ikke for øyeblikket .. )

Sveisen til Eidsvåg bryr jeg meg døyten om. Fyr'n serverer jo bra låter og tekster. Det er det absolutt viktigste for min del. Og derfor kjøper jeg platene hans.

Naturlig er best me says

K

Jeg mener det er flere ting som spiller inn enn bare klær og billige beats:

i. Etablerte "eldreartister" har allerede opparbeidet seg en fanbase/lytterkrets fra tidligere utgivelser. Det kan dermed forventes at de selger jevnere enn nykommere, og i mange tilfeller derfor i høyere antall sett på langs - såkalte katalogplater, motsetningen til one-hit-wonders.

ii. De får også lettere radio på nyutgivelser fordi musikkredaktørene vet de treffer blink hos en del lyttere.

iii. Et tredje og kanskje like viktig poeng er at plateselskaper (spesielt nå for tiden) prøver gjøre "tryggere" produksjoner, og heller gi ut færre plater. Lavere risiko, høyere gevinst. De vet også hvilket marked de skal profilere utgivelsen mot, som gjør det lettere og rimeligere (mer effektivt) å markedsføre. Etablerte artister er ofte mer erfarne, og jobber dermed mer effektivt i studio. Det kan planlegges lanseringsturnéer basert på forrige turnés inntekter og responser, noe som ofte fører til rapporter om fulle hus og ekstrakonserter - som igjen har god promoeffekt.

iv. Presse og media tar alltid godt imot etablerte artister, mye av samme grunn som radioredaktørene. Større muligheter for å få redaksjonell omtale gir gratis (og mer kredibel) PR, spesielt hvis artisten kommer med materiale som har en politisk eller kulturelt interessant vinkling.

...og det er helt sikkert mange andre gode grunner som jeg ikke har kommet på.