Dette ser ut som en gordisk knute, eller.....!
På den ene siden er loven (om opphavsrett) VELDIG KLAR. Denne har også relativt god forankring i de fleste samfunn verden over. Du råder over deg og dine tjenester og (musikk-)produkter og kan i utgangspunktet bestemme HVEM og NÅR du vil selge produktene dine. Basta.
På den annen side:
Det er en ting som er vesentlig i denne diskusjonen og som er grunnfestet i de fleste samfunn, men blir glemt oppe i dette. Om vi tar utgangspunkt i Maslow's behovspyramide, så tilhører musikerrasen (og andre kunstnere) nemlig den høyeste og mest eksklusive grad av behovsklasse (nemlig behovet for selvrealisering) og det er et dårlig utgangspunkt når man skal forhandle om hva man selv og produktene er verd.
For ordens skyld, se Maslow:
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide
Det er (dessverre) et ubestridelig faktum (idag) at kunstutøvelse er et nytelsesmiddel vi kan tillate oss, når alle andre behov er dekket, såvel for skaperen som for brukeren.
Så, kan vi si at et rikt land som Norge bør vite å ta vare på sine kunstnere, men da er vi inne på politikkens arena og folkevalgte som skal sette rammebetingelsene og de er jo knapt på banen i det hele tatt. Hvis ikke markedet selv skal bestemme HVEM som er verdt å kjøpe kunsten til, så må vi ha noen som forteller oss om HVEM som er "innenfor og utenfor" det gode selskap. Når jeg vokste opp, var Egil Monn-Iversen det nasjonale musikkpolitiet og da var sosialdemokratiets musikkelskere i trygge hender
, men nå....
Internett har totalt endret spillereglene, og foreløpig er det en blanding av forskremte høns og tungt bevæpnede geriljakrigere i begge leire, som dominerer. Dessuten har vi på mange måter feilet i oppdragelsen av barna våre og respekten for ditt og mitt. Alt dette sauses nå sammen i varierende grad i nedlastingsdebatten.
"Min vei" ut av uføret er:
-Gjennvinn respekten for hva som er ditt og mitt i samfunnet!
-Kom ut av skyttergravene og løp til forhandlingsbordet!
-Få til internasjonale regler (og sanksjoner mot lovbrytere) som er tilpasset dagens nettløsninger!
-Kunstere må lære seg å være kreative også på forretningssiden, tenke 80% "buttikk" og 20% moro og ikke tro at "andre" skal løse levebrødsøkonomien, for det kommer neppe til å skje, uansett regime.
Fender brukes bare i båten - Ibanez derimot....