Ekspertene svarer om Bluestryne
Av Geir Sundstøl
publisert: 15.05.2017 Geir Sundstøl gir seg ikke i søken på svaret om «Bluestryne» er tillært eller noe som kommer av seg selv, og har spurt et utvalg av landets bluesgitar-elite: Knut Reiersrud, Chris 'Kid' Andersen, Hedvig Mollestad og Amund Maarud.
De fire ble stilt følgende spørsmål: 1. Bluestryne: Tillært eller uttrykk for egne følelser? 2. Hvorfor lager så få kvinnelige gitarister bluestryner? 3. Hvem lager det beste bluestrynet?
Knut Reiersrud 1. Uttrykk for egne følelser blant gitarister som spiller med tykkere enn 0.12-strenger. Blant gitarister med 0.10- eller 0.11-strenger er det helt klart tillært. 2. Jeg har to teorier: a) de bruker tynne strenger. b) blues er et veritabelt angrep på kvinnekjønnet og kvinnelige bluesfolk får forsvarsadvokatens rolle. Jon Christian Elden har da heller ikke særlig bluestryne. 3. Rolf Wickstrøm, når han bender den tjukke E strengen helt ned til den andre siden av halsen.
Chris 'Kid' Andersen 1. Det er 50/50. Det kommer naturlig for ekte, naturfødte bluesgitarister, mens de som spiller påtatt jukseblues også ifører seg påtatte bluesfjes. 2. For det første finnes det ikke så mange kvinnelige bluesgitarister, så man merker kanskje ikke trenden på samme måten. Men jeg tror også du tar feil. Sister Rosetta Tharpe lagde mye bra tryner da hu spelte, og nå om dagen er Laura Chavez en meget bra bluesgitarist med et stort utvalg av bluestryner. 3. Lett. BB King.
Hedvig Mollestad 1. Det er forskjell på bluestryner, mener nå jeg. Noen er troverdige – andre ikke. Noen bluestryner får meg til å tenke at de er en direkte oversettelse av gitaristens opplevelse av det som spilles, andre bluestryner får meg til å tenke at grimasen er en kompensasjon for noe. Så egentlig burde jo disse gitaristene øve på enten gitar eller på å lage bedre/mer troverdige bluestryner. 2. De lager like mange bluestryner som sine mannlige kollegaer. Joanna Connor, Lady Bo, Beverly Watkins, Jennifer Batten, Joanne Shaw Taylor, Ana Popovich, Malina Moye, Allison Robertson, Haim, Samantha Fish, Laurie Morvan ... 3. Åh, det finnes ufattelig mange bra bluestryner, jeg klarer ikke å si hvilket som kommer helt på toppen.
Amund Maarud 1. Å vise følelser gjennom bluesgitar er i hvert fall tillært og grimasen kommer som et resultat av det. Når kroppen står i helspenn og amp'en rister så er det som å løfte noe tungt. En slags fjelltopp som skal bestiges med glatte lakksko. Man henter fram noe ekstra og det vises i fjeset. Jeg tror at man kan dele inn i to hovedkategorier: de trynene som er innøvd og de trynene som bare blir sånn. Ingen av de trynene jeg har øvd på, kommer til syne live. Da tenker jeg ikke på hvordan det ser ut og det ser ofte ikke ut i det hele tatt. 2. Usikker på akkurat det. Det er mulig at de drøyeste bluestrynene krever en del testosteron? 3. Jeg vil si at Stevie Ray Vaughan av og til så ut som han har skutt seg i hånda med en spikerpistol. Superintenst bluestryne som reflekterte det han spilte. Broren Jimmie er mye coolere igjen, selv om han også ser ut som det er noe som lukter grenseløst vondt akkurat der han står.
|
Postadresse: Kong Christian Frederiks plass 3, 5006 Bergen, Norge | E-post: