En «noob» på NAMM, Dag 3
Av Skjalg Raaen
publisert: 25.01.2015 Skjalg Mikalsen Raaen rapporterer fra lørdagens opplevelser i messehallene i Anaheim.
Men så må man løpe, Erik Østby fra EMNordic har nemlig lovet meg en guidet tur rundt hos deres leverandører, og første stopp er Marshall-standen. Som seg hør og bør blir man møtt av en massiv vegg av gitarforsterkere, der den hippeste nyheten i år er en reissue av Marshall Silver Jubilee fra 1987. Denne ble sluppet i forbindelse med Marshall sitt 25-års jubileum, og har ved hjelp av gitarister som Slash, John Frusciante, og vår egen Knut Schreiner blitt for en klassiker å regne. Nå kommer den altså tilbake som en del av Marshall sin Vintage Reissue-serie, og kort fortalt er det en 2-kanals 100w forsterkertopp med EL34-rør i sluttrinnet og egen switch på frontpanelet for å halvere ut-effekten til 50w. Det klassiske Marshall 4x12”-kabinettet feirer 50 år i år, og i den forbindelse har de laget en eksakt replika av de første kabinettene. Disse har noen kosmetiske forskjeller fra dagens kabinetter, og er håndloddet og bestykket med Celestion G12M-elementer som skal låte akkurat som de elementene som ble brukt i 1965. Og ser veldig snasent ut! Neste stopp: Vox! Her er de største nyhetene at AC15, AC4 og pathfinder kommer som limited edition i rødt, samt at de nå leverer en bitteliten batteridrevet høyttaler beregnet på sine amPlug øvingsforsterkere. Disse har vært på markedet en stund, og er rett og slett en jackplugg med en liten boks på, med hodetelefonutgang, som man plugger rett i gitaren. Ved hjelp av amPlug-høttaleren kan man nå gjøre sin favoritt amPlug om til en bitteliten batteridrevet amp. Fiffig! Neste stop: MusicMan. Her vises med stolthet fram to nye John Petrucci signaturmodeller, en med gjennomgående hals under navnet «Majesty», og en med påskrudd hals under navnet «15» i anledning at Petrucci feirer 15 år som MusicMan-artist. Steve Lukather sine «Luke»-gitarer har også fått seg en oppdatering, med flammelønnstopp og nye finisher. Utvilsomt fryktelig vakre ting. Det kuleste var likevel at MusicMan-forsterkerne er tilbake! Disse ble produsert fra 1974 til 1984, da selskapet var under Leo Fender’s ledelse, og ble flittig brukt av blant andre Albert Lee, Eric Clapton, Chet Atkins, Jeff Beck, Mark Knopfler og mange flere. De gamle MusicMan-ampene hadde transistor forforsterkere og rør-sluttrinn, noe som gjorde at de spilte veldig reint veldig høyt, samtidig som rørsluttrinnet gjorde at de låt varmere enn rene transistorforsterkere. Nå er de altså tilbake, og kommer som 50w 1x12” combo, 130w 2x12” combo eller topp med 4x12” kabinett for gitar, og 250w 1x15” combo eller 500w topp med 8x10” kabinett for bass. Nest siste stopp på runden blir PRS sin stand, og om flammelønnstopp-faktoren var tidvis høy hos MusicMan, så er det ingenting mot PRS sin stand! Her er det komplett flammelønn-overload i så stor grad at man ikke helt klarer å ta det inn over seg til slutt! Fryktelig mange flotte instrumenter samlet på ett sted, utvilsomt, men for en konservativ figur som undertegnede blir det rett og slett for mye! Ikke for det, det er kliss umulig å ikke la seg imponere av håndverket som er lagt ned i mange av disse gitarene, her snakker vi rett og slett plettfrie detaljer ut av det ville helv..te! Ukjent for undertegnede var likevel at PRS også lager akustiske gitarer. Som med sine elektriske motstykker koster disse også en god slump med penger, men håndverket og treverket er deretter. Siste stopp på runden med Erik er en bitteliten stand like bortafor der tilsynelatende ALLE som driver med cymbaler holder til. En messehall kan i utgangspunktet bli ganske så bråkete, men når 10-15 stands med KUN cymbaler befinner seg innenfor et område på 50 kvadratmeter, og det testes inngående og kontinuerlig av flere hundre besøkende, da blir det litt lyd for å si det sånn! En ting skal være sikkert; de som står på disse standene i 8 timer hver dag under NAMM har min dypeste og mest ektefølte sympati! Tenk dag 1 med 10 elever på trommer i kulturskolen i en gymsal, og multipliser det med 28,3, så får man en viss ide. Siste stopp: BluGuitar. Merket ringte ingen bjelle her heller, hvilket ikke er så rart siden det er rimelig nytt. Produktet heter «Amp1» og er en 100w forsterker med 4 kanaler. I Pedalformat! Produktet ble opprinnelig lansert på MusikMesse i Frankfurt i fjor, men har enda ikke funnet veien inn på det norske markedet. Det ser det ut som det blir en endring på nå, og vi skal forsøke å få testet så snart det blir en mulighet. Klokka tikker mot 18, og det nærmer seg stengetid. Men jeg rekker en stopp til, og finner kjapt kursen ned til bås nr 4794 og Magnatone Amps. Magnatone var et digert merke på 50- og 60-tallet med blant annet Buddy Holly som kunde, men har vært borte fra markedet siden midt på 70-tallet. Nå er de tilbake, og kan skilte med navn som Neil Young, Jeff Beck og Billy Gibbons på kundelista. Det får nå så være, grunnen til at Magnatone ble siste stopp i dag var at jeg så vidt fikk testa en av ampene deres på dag 1, og det låt så fryktelig fint! Det skader selvfølgelig ikke at de ser retro ut så det holder, men når det låt så til de grader pent som det gjorde av den modellen jeg testa, så kan det faktisk være det samme. Modellen jeg testa heter Stereo Twilighter, og har en innebygd effekt som Magnatone kaller «Stereo Pitch Shifting Vibrato». Vanlig vibrato på en amp er ikke noe nytt, det kule her er at man kan velge om vibrato-effekten skal være i begge elementene, i bare ett av dem – eller begge men pulserende motsatt av hverandre, slik at man får nærmest en leslie-effekt. Selve lyden er vanskelig å forklare, men det låt bare helt übernydelig, og jeg tuslet derfra med et smil om munnen et lite 10-minutt etter at messa var annonsert stengt for dagen. Dagen ble fryktelig innholdsrik. Og innimellom alle instrumenter, preamper, mikrofoner, plugins, verdenskjente musikere, gitarer og forsterkere så har jeg om ikke annet i alle fall lært en ting: Converse SUGER når man skal traske rundt på messe hele dagen!
|
Postadresse: Kong Christian Frederiks plass 3, 5006 Bergen, Norge | E-post: