– Automasjon er veldig viktig! Hvor mye automasjoner jeg bruker avhenger av sjanger. En singer/songwriter-låt med sang, kassegitar og piano trenger kanskje ikke mye mer enn noen få volumendringer i vokalen, mens en pakket pop- eller rock-produksjon kan ha behov for veldig mye. Her spiller selvsagt også kvaliteten på det innspilte materialet inn, hvor godt arrangementet er løst musikalsk og så videre, men uansett hender det veldig sjelden at jeg ikke bruker automasjon i en miks.

– Når starter du å skrive?

– Generelt forøker jeg å vente så lenge som mulig, men noen ganger må man gjøre tidlige grep for å få produksjonen til å fungere. Det kan være at overgangene mellom de ulike partiene i sangen ikke fungerer optimalt, at et viktig element drukner i refrenget og så videre. I stedet for å skrive i automasjonslinjene, forsøker jeg å løse dette med å endre nivå i filene.

– Hvordan?

– Nå bruker jeg Clip-gain i Pro Tools, men man kan jo bruke hva som helst som øker eller minker gain. Jeg tenker på dette som «grov-automasjon».

– «Fin-automasjon» kommer senere?

– Ja. Som sagt liker jeg ikke å binde faderne før jeg må, og venter til jeg føler at ting sitter bra. Det betyr at arrangementet virker, at låta føles effektiv og at lyden stort sett er som den skal være på de ulike elementene. Når jeg er klar for å skrive starter jeg alltid med vokal. Jeg bruker en del tid på å få denne til å sitte så bra som mulig, og så begynner jeg å bevege instrumentene rundt. Når alt det andre er på plass som jeg ønsker, blir det som regel en ny runde på vokalen til slutt.

– Hva er det du typisk «beveger på»?

– Det varierer. Noen ganger er det å endre litt på hvilket instrument som er mest i fokus. Ofte er det ikke så mye som skal til, lytteren trenger ikke nødvendigvis legge merke til hva som skjer. Men de små subtile endringene gjør at man lager litt liv i miksen, og at den som hører på ikke går lei. Noen ganger er det her nøkkelen til å lykkes ligger; at disse grepene får det til «å kile», at man får gåsehud. 

– De små forskjellene utgjør den store?

– Ja. Det er mer enn én gang at jeg har sittet og tweaket lenge i mono på en bitteliten høyttaler for å få nivåene perfekt. Etter masse jobb hører man resultatet på store høyttalere, og plutselig låter det veldig fint. Så hender det selvfølgelig at man må gå mer drastisk til verks. Det kan være veldig konkrete ting som å dra opp basstromma, eller master-faderen for den saks skyld, for å få mer trøkk på refrengene. I pop får man jo liksom aldri nok refreng, så en dB eller to på masteren her kan være veldig effektivt. Det gjør jeg rett som det er når jeg mikser i boksen.

– Apropos, du har jo en veldig fin API-mikser. Kjører du automasjon der eller i Pro Tools?

– Det finnes automasjon til 1608, men jeg har ikke installert det i min. Jeg har brukt automasjonen i Pro Tools veldig lenge og er fornøyd med det. Det koster jo en del penger, og uansett vil man jo som regel gjøre mer enn bare volum-automasjon. Derimot så har jeg ofte tenkt på å skaffe meg en større kontrollflate, men av ulike grunner har det aldri blitt noe av. Så jeg sitter fortsatt her med en liten Frontier Alphatrack med én fader, he-he.


George Tanderø.