MP traff Kid Rock som ga sine beste julegavetips.

Ja, han har vært sammen med Pamela Anderson. Ja, han havnet i klammeri med Tommy Lee på MTV-prisutdelingen i 2007. Men bak et smårølpete ytre banker hjertet til Kid Rock for musikk – ekte musikk. Dette er fyren som har 15.000 låter på mp3-spilleren, og det i alle sjangrer fra gospel til hip-hop.

Selv, som artist, har Rock skåret ned på sjangereksperimentene han tidligere har hatt så stor listesuksess med. Hans ferske langspiller ”Born Free”, produsert av ringreven Rick Rubin, er et mer rendyrket stykke amerikansk rock’n’roll, med folk som Chad Smith (Red Hot Chili Peppers) og David Hidalgo (Los Lobos) i kompet.

– Katalysatoren for plata var Detroit, sier Hr. Rock, som hører hjemme og har studioet sitt der.
– Etter å ha sett alt gå nedoverbakke de siste årene, med økonomisk uføre og folk som mister jobbene sine, ville jeg lage en skive som reflekterer tida, men likevel har sjel.

Her er fem andre album Rock – også kjent som Robert James Ritchie – gjerne ser at du sjekker ut.

1. BOB SEGER & THE SILVER BULLET BAND
”Live Bullet”
(Capitol, 1976)

KR: – Spør du meg, er dette en av de virkelig store liveplatene. Ikke bare er låtene av høyt kaliber – dette var skiva som ga Seger gjennombruddet. Folk visste ikke hvem han var, og så ga han ut et konsertalbum etter å ha turnert i evigheter. Lytt til prestasjonene – de er helt utrolige. Bandet hadde 16 spor til rådighet, og lot seg ikke be to ganger.


2. JAMEY JOHNSON
”That Lonesome Song”
(Mercury Nashville, 2008)

KR: – For meg er dette en fin avstikker fra hverdagscountryen du hører. I motsetning til rutinegreiene der alt er rent og perfekt, med de samme komponistene og instrumentalistene, er platene hans rå, med flott låtskriving. Stemmen hans er fantastisk, og han er ”the real deal”. Vi snakker om en gutt fra Alabama som lager formidabel countrymusikk – helt fenomenal.


3. RUN-D.M.C.
”Run-D.M.C.”
(Profile/Arista, 1984)

KR: – Dette var skiva som tok hip-hop til hovedstrømmen, som gikk foran med et godt eksempel. Selv ser jeg på den som en av de store bluesplatene. Det vil si, blues og jazz var røttene til alt – helt til hip-hop’en kom. Før hip-hop’en kunne man knapt snakke om en ny musikkform, men den var original og ulik alt annet. Nå er den nesten blitt for populær. Den inspirerer iallfall ikke meg på samme måte lenger.


4. THE ROLLING STONES
”Exile on Main St.”
(Atlantic, 1972)

KR: – Dette er den ultimate hyllesten til piker, vin og rock’n’roll – at det hører sammen. Det er det denne skiva skriker: blues, babes og bevissthetsutvidende midler. Halve tida skjønner du knapt hva de snakker om. Har du tatt en titt på tekstene? Hva prøver de å si i ”Casino Boogie”, for eksempel, eller ”Tumbling Dice”? På merksnodig vis fungerer det helt flott likevel.

5. GEORGE JONES
”Greatest Hits”
(Epic, 1977)

KR: – Vi snakker om de definitive country-drikkevisene. Selv kjærlighetssangene til denne fyren handler om drikking. Jones er en av countrysjangerens ryggvirvler – en god nummer tre etter Hank Williams og Johnny Cash, med Merle Haggard og Waylon Jennings som krydder over det hele. Han begynner å dra på årene nå, men holder fortsatt koken.