LEDER MP2: Kultur(valg)løftet
Av Ole Henrik Antonsen
publisert: 01.05.2017 Norske «populærkomponister» hadde i følge levekårsundersøkelsen for kunstnere en nedgang i inntekt på 46% (!) fra 2006 til 2013. Vi mener at dersom det skal gjøres et nytt Kulturløft, er det på høy tid at en større andel av midlene går til «det frie feltet» og deler av bransjen som tidligere ble kalt «kommersiell».
Da det britiske finansdepartementet ville kutte kulturbudsjettet i en kriserammet økonomi under andre verdenskrig, skal sitatmaskinen Sir Winston Churchill ha svart: – «Then, what are we fighting for?» Å bruke penger på kultur er fornuftig, og med valgkampen like om hjørnet vil Arbeiderpartiet sette av 1% av nasjonalbudsjettet til dette formålet. Skal vi tro meningsmålingene, er det også innen rekkevidde; i skrivende stund går vi mot regjeringsskifte. Spørsmålet blir i så fall hvordan nye midler skal benyttes. I fjor hadde Musikk Kultur en sak om finansieringen av musikk-Norge. I 2015 mottok de klassiske institusjonene om lag 1,4 milliarder fra det offentlige, mens «det frie feltet» – altså de som sorterer under den snodige merkelappen «rytmisk musikk» og kunstmusikk – ble avspist med 140 millioner. Musikk Kultur intervjuet produsent og trompetist Anders Eriksson, som fortalte om en krevende tilværelse, hvor høyt profilerte musikere tidvis må jobbe gratis for å lande store prosjekter. Samtidig har deres gamle studiekamerater i musikkinstitusjonene goder som arbeidsfolk flest; Årlig lønnsøkning, feriepenger, avspasering, sykelønn, pensjonsordning etc. Blant de som utøver «rytmisk musikk» er det så som så med sykelønn og pensjon, lønnsøkning er for mange ren utopi. I følge levekårsundersøkelsen for kunstnere var inntektsutviklingen for norske populærkomponister fra 2006 til 2013 på minus 46%, som er dårligst av samtlige kunstnergrupper. En av årsakene er enkel å peke på med overgangen fra albumsalg til strømming, som fant sted i denne perioden, ironisk nok også sammenfallende med gjennomføringen av Kulturløftet (forrige gang Ap/SV/Sp gjennomførte 1%-av-nasjonalbudsjettet-øvelsen). Jeg skal ikke dra opp strømmedebatten enda en gang, men om vi nå får muligheten – gjennom et nytt kulturløft – vil det være klokt å sørge for en modell som bedrer økonomien rundt å skrive og spille inn ny musikk. Det som tidligere ble kalt den kommersielle delen av musikkbransjen er ikke så kommersielt lenger. Ønsker vi dagsaktuell norsk populærmusikk i framtiden, må vi sørge for at det er mulig å ha et levebrød av å lage den. Kanskje betyr det at vi må subsidiere noe, på samme måte som vi gjør det med norsk film. Det har vi faktisk gjort med musikk i hundre år allerede – i musikkinstitusjonene.
mkii førersetet paul effekter kanaler octopre model focusrite tiden softwarene pakka guitar gitar tanke måten bing løsning gitarene utgang pickups produktet channel navnet plugger spider versjon eddie ba-330 filter inngang kramer importør saffire reverb konstruerte september laget gibson native åttekanals |
Postadresse: Kong Christian Frederiks plass 3, 5006 Bergen, Norge | E-post: