Jeg begynner å bli skikkelig lei av abonnementer.

Fra en som i stor grad har sin inntekt basert på salg av abonnementer, kan påstanden virke både rar og vågal. Jeg skal derfor skynde meg å legge til at det ikke er å betale for publikasjoner (digitalt eller på papir) som plager meg. Min vrede gjelder software.

Et av mine første møter med betalingsordningen i «den nye økonomien» var Spotify. For en liten slump i måneden – ganske nøyaktig halvparten av det jeg måtte ut med for en CD eller et iTunes-album – fikk jeg tilgang til nesten all musikk som noensinne er gitt ut. Det var, og er, en god deal! Det samme kan sies om tjenester som Hightail, Dropbox eller Google Drive; disse nye plattformene løser mine oppgaver mer effektivt og billigere enn tidligere.

Problemene starter når de digitale dinosaurene, selskaper som har solgt meg programvare i mange år, kaster seg på subscription-vogna. Ta Microsoft; Jeg har kjøpt de tre utgavene som har kommet av Mac Office de ti siste årene. Siden jeg klarer meg lenge med Home & Student Edition, har jeg samlet (etter dagens pris) betalt rundt 3 600,- for dette. Jeg kan i farten ikke komme på én eneste ny funksjon som har hatt betydning for meg i verken Word eller Excel (de to programmene jeg bruker) i løpet av denne perioden, men jeg skjønner at vedlikehold og oppdatering koster penger. Derfor virker det fair å betale 1 200,- hvert tredje år. Men hva gjør Bill Gates & co? Jo, de vil at jeg skal forplikte meg til å betale 650,- per år – «for å alltid ha den siste, oppdaterte versjonen av softwaren». Gitt historikken virker dette som en dårlig deal.

Microsoft er likevel ingen versting. De lar meg, i alle fall enn så lenge, velge å kjøpe lisensen. Det gjør ikke Adobe, som var tidlig ute med subscription for sin Creative Cloud; en massiv pakke bestående av en haug kostbare programmer som oppdateres ganske hyppig. Bruker man alle disse er nok 590,- kr i måneden rimelig; Det kostet en hel del å kjøpe og å holde disse programmene oppdatert tidligere. Prisen forutsetter imidlertid at du binder deg for et år, som i mitt hode bryter med hele abonnementsmodellen; Litt av poenget var jo at du skulle kunne «logge av» når du ikke brukte programvaren? En slik frihet koster 885,- kr i måneden hos Adobe, og bruker du bare et par av applikasjonene blir prisen ganske hårreisende.

I min bok er nok likevel Avid aller verst. For med betalingsmodellen for Pro Tools HD blander de sammen det verste av tradisjonell oppdatering og fra subscription – i alle fall sett med brukerens øyne; Her gis ingen valg og det tilføres ingen merverdi (sorry, det hjelper ikke å sukre pillen med ekstra plugins, jeg vil selv bestemme om jeg skal kjøpe disse). Nei, du skal være med, enten du vil eller ikke, ellers skal det koste deg dyrt! Står du over subscription-planen ett år, er prisen for å komme inn i det gode selskap igjen 10 000,- NOK.

Microsoft, Adobe og Avid leverer programvare mange har brukt veldig lenge, og kanskje er helt avhengig av. De utnytter sin posisjon for å skvise ut ekstra profitt, uten å tilføre kundene merverdi, et soleklart brudd på sedvanlig forretningsskikk i den digitale økonomien de henter sine betalingsmodeller fra. Der møter man også stadig mantraet: 

– «kundene forlanger stadig mer – og får det».

For de digitale dinosaurene synes det stikk motsatte å være tilfelle.

Ole Henrik Antonsen, redaktør MP