Robin Thicke og Pharrell Williams ble i mars dømt for å ha plagiert Marvin Gayes «Got To Give It Up», med monsterhitten «Blurred Lines». De fleste som påberoper seg noe musikalsk innsikt, heriblant selveste Stevie Wonder, gammel kompis av Gaye, mener dommen er feil.

Det blir i alle fall vanskelig å skrive låter framover om den blir stående. «Populærkomponister» har stadig bare tolv toner å velge fra, og legger vi godviljen til finnes det fire-fem taktarter som fungerer for folk flest. Gitt den enorme produksjonen av ny musikk de siste 100 årene, er det vanskelig å ikke sneie borti et tidligere verk når man skal lage et nytt.  

Vårt inntrykk har da også vært at grensene for plagiat stadig har blitt tøyd. Langt grovere overtramp enn «Blurred Lines» har gått upåaktet hen i rettsvesenet. Hverken Lady Gagas «Born This Way» eller Coldplays «Viva La Vida», bare for å nevne to, er spesielt «nyskapende».

Et annet eksempel er Rolf Løvlands klassiker «You Raise Me Up», som med all respekt framstår som rene blåkopien av «Oh Danny Boy» og/eller forløperen «Londonderry Air». Disse er imidlertid såkalte frie verk, som betyr at både Løvland og alle andre, helt legalt kan bruke dem i sine egne komposisjoner.

Reklamebransjen bruker begrepet «Soundalike» om å lage musikk som ligger tett opptil noe annet – uten at det er plagiat. Når man lager en slik, starter man gjerne med å kopiere groove og instrumentering. Deretter endrer man akkorder og melodilinjer til det nye verket skiller seg såpass fra det gamle at det ikke kan kalles plagiat. Om man lykkes 100%, vil publikum si det er en «ripoff» – samtidig som man juridisk sett ikke kan tas for kopiering.

Pharrell Williams (rettsaken avslørte at Thickes medvirkning i skriveprosessen var minimal, til tross for at han er kreditert som låtskriver) 2013-hit er en form for «soundalike», eller kanskje snarere «feelalike». For analyserer du «Blurred Lines» finner du svært få sammenfallende toner og akkorder. Heller ikke groovet, som mange mener er helt likt, er det.

Williams lot seg inspirere av uttrykket til Gaye, han kopierte ikke verket. Vi håper derfor dommerne i neste runde er mer musikalske enn juryen i den forrige.

For om linjene skal være så uklare, er det mange låtskrivere som bare må «Got To Give it Up».