I september slo Oslo Tingrett fast at seks store internett-tilbydere med Telenor i front, må blokkere tilgang til sju piratnettsteder. Både dommen og initiativtaker Rettighetsalliansen ble raskt latterliggjort av pirat-fansen. Det viste seg å være svært enkelt å gå rundt blokkingen, og Popcorn Time – tjenesten som sannsynligvis benyttes aller mest, omfattes ikke av kjennelsen.

Kommentatorer i pressen møtte den med et skuldertrekk og det sedvanlige;

– «publikum må få det de vil ha, til riktig pris, ellers blir man aldri kvitt piratkopieringen. Det er bare å se til musikkbransjen der dette er løst.»

Mon det.

Vel har vi nesten ingen ulovlig nedlasting/strømming av musikk i Norge lenger, men det er strengt tatt ikke så rart når musikken i praksis gis bort nesten gratis – lovlig.

Kevin Kadish, som sto bak monsterhiten «All about that bass», fortalte nylig at 178 mill. strømminger på Pandora (amerikansk tjeneste) ga ham en låtskriver-royalty på svimlende $5.679. I den gamle økonomien ville Kadish ha cashet inn mange millioner dollar.

Hvordan har vi havnet her?

Kortversjonen: 15-20 år med piratvirksomhet, så å si totalt konsekvensløst både for de som laster opp og ned. Legg til en situasjon hvor Justisdepartementet, i følge Aftenposten så sent som i mai i år, var i tvil om Popcorn Time var ulovlig.

For ordens skyld: Selvsagt er det det.

Kritikerne har rett i at det alltid vil komme nye og mer sofistikerte piratløsninger, men det får ikke bety at man gir opp. Skal vi etablere bærekraftige modeller, er en forutsetning at elementær eiendomsrett fortsatt ligger til grunn – også på internett. I en virkelighet hvor avanserte og kraftige 3D-printere snart er vanlig, kan det hende dette fort angå flere enn musikere og filmfolk.

Vi hilser derfor dommen velkommen, og håper den skaper en presedens som i fremtiden gjør det enklere og raskere å blokkere for nettsteder og tjenester av åpenbart ulovlig karakter.

Ole Henrik Antonsen
Redaktør, MP