En kan spørre seg hvorfor noen kan ta til orde for å innføre en avgift på egne tjenester. Årsaken er at man da får refundert moms på de varer og tjenester man selv kjøper, i praksis de fleste kostnader. For hver 100-lapp du betaler ut, får du i så fall en 20-kroning tilbake, og det blir fort penger av slikt. Særlig for kulturhus i milliardklassen – som også er grunnen til at kulturmoms igjen er på agendaen.

Musikere er ikke kjent for et spesielt godt forhold til «fogd og fut», og mange grøsser bare av tanken på å måtte føre mva-regnskap – i tillegg til næringsoppgaven som allerede avkreves en gang i året. For de som ikke ønsker seg kulturmoms er det derfor en enkel øvelse å nøre oppunder frykten.

Det gjorde Hans Arnt Lier, styreleder i Auditorium as (selskapet som eier Sentrum Scene, Rockefeller og John Dee), til fulle i en debatt under årets by:Larm. Lier hevdet det nærmest bare er et tidsspørsmål før store deler av norsk musikkbransje sitter bak lås og slå, om vi er så dumme at vi innfører kulturmoms.

Auditorium får nok refundert all mva de betaler ut uansett (øl, peanøtter etc er som kjent avgiftspliktig), og jeg tror vi skal skrive utspillet på kontoen for bekymring over at dyrere konsertbilletter gir lavere omsetning. Det er forståelig; grunnen til at kultur i utgangspunktet er fritatt for moms, er jo at det skal bli billigere.

Men bak enhver kulturopplevelse ligger det mye produksjon, hovedsakelig bestående av mva-pliktige varer og tjenester. Dette er bakt inni prisen enten man vil eller ikke, og sluttbruker betaler derfor allerede en hel del moms i dagens modell, til tross for kulturformidleren altså har «momsfritak». Et annet moment er såkalt akkumulering av moms (når ett ledd ikke er mva-pliktig og fakturerer «avgiftsfritt», må neste ledd betale det førstes inngående mva – uten å få dette refundert), som vil se sitt endelikt med kulturmoms – og følgelig senke kostnadene. Det er derfor usikkert hvor mye de 8 til 10% som vil bli lagt på i en eventuell kulturmoms faktisk vil fordyre kulturopplevelsen.

Som studioeier fikk jeg i 2004 brev fra Skatteetaten om at min tjeneste nå var blitt avgiftspliktig. Jeg skal innrømme at jeg ikke jublet over dette, men oppdaget snart at det faktisk forbedret bunnlinja. Og at mva-regnskapet i store trekk må gjøres uansett – i form av den vanlige næringsoppgaven. 

Når Musikkindustriens Næringsråd i disse dager diskuterer kulturmoms for eventuelt å kunne enes om en felles uttalelse, håper jeg at beslutningen ikke tas på følelser og redsel for mer byråkrati, men på et godt dokumentert forretningsmessig grunnlag.

Det kan hende at mange i kreative bransjer kommer bedre ut på innsiden av momsregimet. Og når enhver taxisjåfør, elektriker eller advokat klarer å levere mva-regnskap, må det være mulig for musikkbransjen – som kaller seg profesjonell – å gjøre det samme.

Ole Henrik Antonsen,

Redaktør MP