Ole Henrik Antonsen – Redaktør MP

I år, som i fjor og året før der, fikk vi igjen debatt om den lave andelen av kvinnelige headlinere. Feministene tok oppskriftsmessig til orde for kjønnskvotering.

Ingen skal skyve under en stol at kjønnskvotering har vært et viktig verktøy for å skape det samfunnet Norge er i dag. Det er likevel på sin plass å minne på om at landets statsminister, finansminister/stedfortreder for statsminister, leder i NHO og leder i LO – alle er kvinner. Og at ingen av disse, muligens med unntak av Gerd Kristiansen, er kvotert inn i sine posisjoner.

De har havnet der ved å være best.

Når jenter gjør noe «gutteaktig», hører man ofte at – «de må være bedre enn gutta for å lykkes». Man kunne også lagt til – og bedre enn alle jentene. For akkurat sånn er det også for menn; De må være bedre enn alle andre (gutter som jenter), for å oppnå suksess. For hver mannlig headliner på Øya, sliter tusener på tusener av menn i øvingslokalene.

Jeg har jobbet med musikk i hele mitt liv, men kan ikke i farten komme på å ha fått noe gratis fordi jeg er mann.

At andelen kvinnelige headlinere «bare» er 30 – 35%, mener jeg ene og alene skyldes at det er langt færre jenter enn gutter som driver med pop, rock, country osv. Hvorfor det er sånn er neimen ikke godt å si, men å hevde at det finnes strukturelle hindringer for kvinner i popen i dag blir urettferdig.

Man kan tvert imot snu på det, og si at sjansen for å lykkes er mye større for en kvinne; Oddsene for at hun skal headline en stor festival er faktisk svært mye bedre enn for en mann – uten at det er et safe bet av den grunn.

På med gitaren jenter!