«Can´t live»

I 1970 ga bandet Badfinger sitt album numme to, «No Dice», med moderat suksess. Plata skulle senere bli berømt for låten «Without you», men i starten fikk siste spor på side A lite oppmerksomhet. Låtskriverne, Pete Ham og Tom Evans, hadde heller ikke mye tro på sangen, som var blitt til ved å spleise et vers fra en av Hams kasserte låter med et refreng fra en av Evans.

Ham og Evans skulle imidlertid snart få erfare hvilket potensiale som lå i sangen. Da Harry Nilson ga den ut året etter ble den umiddelbart en kjempehit. «Without you» toppet salgslistene på begge sider av Atlanteren, med fire uker på førsteplass i USA og fem i UK.

Normalt sett ville dette vært svært gode nyheter for komponistene, men ikke for Ham og Evans. Deres manager Stan Pooley, siden kjent for å være en notorisk kjeltring, hadde overtalt dem til å overføre rettighetene for «Without you» til resten av bandet – og seg selv.

I Europa har vi lenge hatt lovgivning som ville umuliggjort Pooleys stunt. Forslaget til ny åndsverklov, som det har blåst friskt rundt i vår, ville ha endret dette. Kulturminister Linda Hofstad Helleland, med uttalt intensjon om å ivareta opphavernes inntekter på en bedre måte, ignorerte et usedvanlig samstemt kulturfelt, og lyttet i stedet til produsentsektoren med TV2, Discovery etc i front.

Det er helt uforståelig.

En opphaver vil nesten uten unntak være svakeste part i møte med sterke kapitalkrefter, til tross for at TV2 og Discovery oppskriftsmessig hevdet det motsatte i sine høringssvar til første lovutkast. Det var ganske komisk, mest av alt flaut, å se statssekretær Bård Folke Fredriksen argumentere for innstrammingen i loven med at – «dette gjelder kun der ikke noe annet er avtalt».

I Norge har vi mange lover som beskytter den svake part, av og til også mot seg selv. En 17-åring må ikke få muligheten til å skrive fra seg alle rettigheter til det som senere kan vise å være hans eller hennes livs viktigste verk, som Ham og Evans gjorde. Vi trenger derfor en åndsverklov som preseptorisk – ufravikelig – beskytter opphaveren, på samme måte som arbeidsmiljøloven ivaretar arbeidstakeren. Heldigvis innså partiene på Stortinget dette. De forkastet først den omstridte §71, for deretter å utsette hele lovbehandlingen til høsten.

Pete Ham begikk selvmord i 1975, som en blakk og bitter mann. Etter en opprivende krangel om rettighetene til «Without you» med Badfinger-gitarist Joey Molland, valgte også Tom Evans å ta sitt eget liv i 1983. Om de to hadde opplevd sine 48-årsdager i 1995, ville de sett sin største låt få enda mer suksess i Mariah Careys versjon, og at ASCAP feiret den som en av historiens 50 mest spilte.

Det er rart å tenke på at komponistene av sangen som Paul McCartney skal ha omtalt som – «the killer song of all time», ikke skjønte hvilken skatt de satt på, men slik er det faktisk ganske ofte med åndsverk.

Nettopp derfor er det så viktig å beskytte det.

Ole Henrik Antonsen
Redaktør, Musikkpraksis