Fram til for kort tid siden, har Norge alltid vært en miniputt i internasjonal popmusikk. Joda, vi har hatt A-ha, Stargate, Röyksopp, Espionage og noen andre sporadiske suksesser, men i den store sammenhengen har vi vært for ingenting å regne. Særlig om vi sammenligner oss mot storebror i øst, og det gjør vi jo hele tiden. 

Nabofolket startet tidlig å bygge sitt popimperium, og de gjorde det på egen jord. Björn og Benny grunnla Polar Studios, som fikk AC/DC og Led Zeppelin på besøk. Max Martin har nesten hele sin karriere hatt fast adresse i Stockholm, mens privatjetene følgelig har strømmet inn fra LA, New York og London. Svenske artister og produsenter har, tross internasjonal suksess, blitt boende i hjemme og med det løftet lokal bransje. Med alle oppturene har troen på egne ferdigheter, om mulig, blitt enda større, som igjen har avlet nye suksesser.

De få gangene nordmenn har lykkes internasjonalt, har det vært med base i utlandet. A-ha slo seg opp i London, Stargate i New York og så videre. En eller annen gang de siste fire, fem årene endret imidlertid dette mønsteret seg, og i dag er det ikke lenger en sensasjon når nordmenn, bosatt i Norge, befinner seg i toppen av Billboard Hot 100. Det skjer faktisk så ofte at vi snart kan snakke om en bølge tilsvarende den svenske på 90- og 2000-tallet.

Suksessformelen er kompleks, men to forhold stikker seg ut som veldig gunstige for oss akkurat nå: Overgangen til strømming og den rådende «musikkmoten». For å ta det siste først; I følge Sylvia Massy, som du kan lese mye om i vårt sommernummer, er superstjernene i musikken er borte. Hun har jobbet med noen av de aller største og burde vite. Der gårsdagens store artister alltid var de kuleste folka, er vår tids profiler langt mer anonyme; I DJ- og EDM-kulturen er det lite annet enn musikken som teller. Det passer oss bra, nordmenn har alltid vært flinkere til å være flinke, enn til å være kule. Så får det heller være at forståsegpåere synes musikken er platt, forutsigbar og intetsigende. Publikum elsker EDM, i stadig større omfang, over hele verden.

Her kommer strømming inn; I de store markedene har overgangen så vidt startet, hos oss er snart Bestemor på Spotify (som selvsagt er svensk). Våre produsenter har lært seg hvilke koder som gjelder i strømmingens flyktige tidsalder, og volumet i hjemmemarkedet er enormt. Får du en låt til topps på Spotifys Norway Top 50, vises den i Global Top 50. Da ruller snøballen fort, bare spør Kygo, Allan Walker, Seeb, Matoma, Broiler, Astri S eller Madden.

Det er fristende å dra det kjente sitatet; – «The future looks so bright, we gotta wear shades».

God sommer!