Jeg har spilt inn bassporene til Ian Paice sitt trommespor på Deep Purple-låta Space Truckin, og har forsøkt å kopiert basslinja til Roger Glover så godt det lar seg gjøre. Glover brukte selv en modifisert Rickenbacker, plugget inn i en massiv Marshall Major-rigg på originalinnspillinga. Vrengen man kan høre på noen av låtene på plata Machine Head er rett og slett et resultat av at Marshall-toppen ble tynt ganske så kraftig. Det låter knall! Jeg har ikke forsøkt å gjenskape basslyden til Glover her, men heller forsøkt å demonstrere forskjellige Gain-nivå på de to SolidGoldFX Beta-pedalene.

Jeg brukte en Nash P-Bass til å spille inn lydeksemplene, og plugget den rett inn i SolidGoldFX Beta-pedalene. Derfra gikk signalet videre til en Noble basspreamp/DI (med EQ-kontrollene skrudd helt ned til «Boost only»), så en BAE 1073 DMP-mikrofonpreamp, inn i et RME Fireface UC-lydinterface og Logic 10.  For å få frem lyden av de to Beta-pedalene har jeg ikke brukt noen form for signalbehandling, verken i opptak eller miks. Volume-kontrollene på de to pedalene har stått på rundt klokka 11, noe som gir omtrent samme nivå når pedalene er slått på og av med utstyret jeg har brukt (med pedalenes Gain-kontroll skrudd helt ned).  Pedalenes Tone-kontroller har vært skrudd på fullt hele tida. Man kan selvsagt eksperimentere mer med Tone- og Volume-kontroller, og på den måten finne flere spennende lyder.

Lydeksempel 1

Her er lyden av Nash-bassen uten at noen av SolidGoldFX Beta-pedalene er slått på.

Lydeksempel 2

Her er standardversjonen av SolidGoldFX Bela-pedalen slått på. Gain-kontrollen er skrudd helt ned, men vi hører likevel at pedalen farger lyden noe. Det er antydning til vreng når jeg drar litt på med plekteret.

Lydeksempel 3

Her har jeg skrudd opp Gain-kontrollen på standardversjonen av Beta-pedalen til klokka 11. Lyden knekker, men det er fortsatt godt med definisjon igjen i lyden.

Lydeksempel 4

Gain-kontrollen på standardversjonen av Beta-pedalen er skrudd opp til klokka 13, og lyden har en mer forvrengt karakter. Det er fortsatt noe punch og definisjon igjen.

Lydeksempel 5

Her er Gain-kontrollen på standardversjonen av Beta-pedalen skudd opp til klokka 15, og lyden begynner virkelig å bli kornete. Fortsatt tøff lyd, syns jeg, men ikke så mye definisjon igjen. Når pedalens Gain-kontroll blir skrudd høyere enn dette blir lyden for kornete og udefinert for min smak, og det blir også temmelig mye støy.

Lydeksempel 6

Her har vi byttet til Beta Mosfet-pedalen, og Mosfet-transistorene tilfører lyden et nytt element. Denne pedalen er hakket mer hissig enn standardversjonen. I dette lydklippet er Gain-kontrollen skrudd helt ned, men lyden knekker godt likevel.

Lydeksempel 7

Gain-kontrollen på Beta Mosfet-pedalen er her skrudd opp til klokka 11, og allerede her er Beta Mosfet-pedalen nesten like hissig som standardversjonen av Beta-pedalen når Gain-kontrollen på den er i det øvre registeret av sitt ”brukbare” virkeområde.

Lydeksempel 8

Her er Beta Mosfet-pedalens Gain-kontroll skrudd opp til klokka 13. Det er fortsatt noe definisjon igjen, men pedalen vrenger godt.

Lydeksempel 9

Også Beta Mosfet-pedalen når grensen for sitt ”brukbare” virkeområde når pedalens Gain-kontroll er skrudd opp til klokka 15, iallfall i mine ører. Her er lyden bra overstyrt og kornete, og det er ikke mye punch eller definisjon igjen. Mellomtonen i lyden blir også mer fremtredende på bekostning av det dypeste frekvensregisteret.