|
Mike Hartung om miksing av trommer del 1
I vår serie om Miksing intervjuer vi et knippe av landets fremste «knottesjefer» hver gang. Her er del 1 av vår prat om trommelyd med Mike Hartung i Propeller. – Hvordan griper du an trommene i en låt som skal mikses? – Jeg starter med å lytte gjennom råmiksen jeg har fått fra produsenten eller artisten. Deretter åpner jeg alle spor og skaffer meg et overblikk på hvordan hele settet henger sammen. Så må man finne ut hvilken retning det skal ta, og dette skjer jo som regel i samarbeid med artist og produsent. Vil du ha et standard «kjøtt og potet»-trommesett? Kult! Da gjør vi det. Er det dance/rock må man kanskje fjerne noen mellomtonefrekvenser, for å få trommene til å kutte gjennom vrengte gitarer og vrengt bass i miksen. Skal det være vintage lyd må man kutte litt i bånn. – Før jeg går videre sjekker jeg fase på alle mikker. Jeg starter med overheads, og slipper så inn basstromma, flipper fasen på denne og finner ut hva som låter best. Dernest gjør jeg det samme for hver og en av trommene, helt til alt låter så punchy som mulig – uten noen videre prosessering. – Bruker du alle mikrofonene i settet, eller hender det at du utelater noen? – Vel, jeg bruker bare det jeg må. Noen ganger bruker jeg «overskuddsmikrofoner» for å lage «trash», hehe. Dette signalet kan blendes svakt inn i trommene, eller kanskje bare sendes til en klang, eller brukes for å lage et sonisk sceneskifte mellom ulike deler av sangen. Jeg synes det er gøy å forsøke gjøre noe interessant ut av ting de egentlig ikke var tenkt til. – Hvor viktig er overheads? – De vil alltid være viktige i et hvert trommesett. Dersom både tammer og skarp låter bra her, er det strengt tatt ikke så mye du trenger å gjøre. Du må kanskje legge til litt «sparkle» i toppen, og forsterke de enkelte lydene, men er overheadene bra, er mye gjort. – Er det mulig å si noe om hvordan du prosesserer disse? – Vel, det kommer selvfølgelig an på, men dersom de låter litt «boxy» og trenger et litt mer åpent sound, EQer jeg dem umiddelbart. Om tammene er for lave må du gjerne booste litt i nedre mellomtone eller bass. Her må man imidlertid være forsiktig; det blir lett «muddy». Det er også viktig å ta hensyn til hvilken panorering de ulike elementene har i overheadene, og gjøre nærmikkene lik. Om cymbalene høres litt «harshe» ut, må det sannsynligvis gjøres noe i området 3 – 5 kHz. Å komprimere overheadene kan gi litt ekstra sustain i cymbalene, og i tillegg knocke ned en «pokey» skarp. Jeg komprimerer vanligvis overheadene litt, men det som avgjør hvordan er som regel hvordan trommisen spiller på trommene vs cymbalene. – Hvordan behandler du basstromma? – Om det er to mikker kommer som regel punch og definisjon fra mikken inne i tromma. Den på utsiden bruker jeg til å hente «omph!»-lyd. Dette krever ofte litt EQ og kompresjon. Det siste må man imidlertid være forsiktig med, fordi det kan gjøre at man får for mye cymbaler i denne kanalen. – Hvordan er balansen mellom disse to mikkene? Mike drar litt på det, det er vanskelig å uttale seg i såpass generelle ordelag: – Vel, om det er rock bruker jeg nok mest av mikken inne i tromma, og EQer den slik at den har mye klikk og en solid bunn. På andre musikkstiler med mer åpen lyd, vil jeg nok bruke mer av yttermikken og gå for en litt mer «rund» basstrommelyd, fremdeles solid i bunnen. Det er viktig å alltid føle at basstromma er der, og selv om klikket eventuelt mangler i innspillingen, kan dette lages ved å komprimere eller parallell-komprimere basstromma, og fintune attakk-tiden i kompressoren til du synes det låter greit. – Bruker du undermikken på skarpen mye? – Noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. Noen trommeslagere liker en krispy skarptrommelyd, og da bruker jeg den. Man kan også få litt ekstra punch i skarpen om man ikke kutter for mye bass her. Da er det selvfølgelig ekstra viktig at fasen mellom topp- og undermikk er riktig, hvilket det jo er uansett. – Gater du tammer? – Det varierer veldig fra sjanger til sjanger. I en rockeinnspilling vil jeg sannsynligvis gate dem ut mesteparten av tiden, eller i det minste kjøre de ned, tja, i alle fall -10 dB. I andre stilarter er det viktig for overall-lyden i settet at de synger med. Noen ganger automatiserer jeg det hele. Et av de største problemene med tammer, er når trommisen gjør et stort brekk, og like før eneren åpnes gulvtamsporet. Så kommer det inn en crash som bare overskygger alt. Da hender det man må inn å hjelpe litt til, kanskje finne et slag på tammen som er rent, og legge dette på i tillegg. Å mikse trommer dreier seg i stor grad om å klare å holde ting under kontroll … Mikes studio: www.propellermusicdivision.com
Du kan også lese mer fra Mike Hartung, George Tanderø, Bjarne Stensli, Christer Andre Cederberg og Nick Terry i MP #3 som er ute nå – og i MP #4 som kommer i september.
mkii førersetet paul importør pickups octopre utgang laget tiden produktet navnet guitar gitar bing inngang softwarene reverb gitarene september plugger måten channel filter saffire spider versjon eddie model kanaler løsning kramer tanke ba-330 markedet konstruerte effekter focusrite gibson native åttekanals |
Postadresse: Kong Christian Frederiks plass 3, 5006 Bergen, Norge | E-post:
