Tre profilerte teknikere og en assistent samlet i backstageområdet der de gjorde teknisk kompliserte ting raskere enn svint. Yngve Sætre, Ronald Hernes og Johnny Skalleberg.

I anledning sitt 20-årsjubileum ville Lars Lillo Stenberg gi fansen noe spesielt. En unik CD, et fysisk medium som om ikke lenge vil være borte. De 1500 eksemplarene som ble trykket opp fra hver konsert kom i ferdig trykte, unike og nummererte covere. En liten samlesak for de med sansen for fysiske medier.


Med på scenen de tre kveldene var bandet forsterket med flere musikere. Her ser vi scenen fra gitar-roadiens posisjon.

– Før kunne man risikere å gå fra platebutikk i sludd og sne for å få tak i en plate man hadde ventet på i det vide og det brede, sier Lars Lillo. Han synes det skal være litt slit å få tak i godsakene, og det beviser han med sine tre forskjellige konsertplater.
Det var nemlig ikke helt gratis å produsere disse, og etter det MP erfarer gikk brorparten av billettinntektene fra konsertene med til produksjonen.


Lars Lillo Stenberg setter fokus på det fysiske og nederlagsdømte CD-formatet med en ny, unik plateutgivelse hver konsertkveld.

Bak scenen stod det valset opp flere store CD-brennertårn som gikk på høygir rett etter siste tone var spilt. Inne i kontrollrommet lenger borte i gangen jobbet Yngve Sætre og Ronald Hernes med å mikse og mastre moroa.


Fra scenen ble signalene splittet der både salmikser og bakromsmikser fikk sine respektive signaler. Bak scenen ble hele konserten kjørt gjennom en Digidesign Venue-mikser og dumpet på Pro Tools samt mikset via subgrupper, publikumsmikker og stereomiks fra Venue-mikseren.

På videosnutten her ser du hvordan det hele artet seg. Hele historien leser du i MP1-2011 som er i handelen 12 mars.